Nei, vi gjør vel kanskje ikke det. No har ikke jeg no spesielt bred dialekt egentlig, men jeg har jo de småordan som avslører at jeg absolutt ikke kjem fra Oslo. Problemet mitt er vel egentlig bare det at jeg slår om når jeg møter folk som ikke har den samma dialekta som meg.
Det begynte vel i fadderuka, når'n ska presentere seg for hundrevis av folk på lita tid. Jeg diskuterte det faktisk med en på faddergruppa den aller første dagen, og han oppfordra meg til å begynne å snakke dialekta mi uansett hvem jeg måtte møte på. Tida gikk, og det har jo absolutt ikke skjedd! Snarere tvert i mot, egentlig.. Har blitt mer og mer oppmerksom på at jeg bare prater penere og penere for hver dag! Først var det orda jeg forandra på, men no er det jammen tonefallet å! Jeg har tatt meg sjøl i å rette på det jeg sjøl sier flere ganger denna uka her.
Jeg ser det faktisk på blogginnleggan når jeg skriv også.. Jeg veksler grådig mellom å skrive "ska" og "skal", og endingan blir fort "ene" istedetfor "an". Det er litt forvirrende for min egen del også, men no har jeg bestemt meg for at jeg ikke vil miste det lille jeg faktisk har att av dialekt. Den fortæl jo på en måte en egen historie om deg i seg sjøl den å..
Den eneste forklaringa jeg har på detta må vær at jeg syns det er rart å bruke dialektorda mine til folk som ikke har dem sjøl. Når jeg er heme på Tynset slår jeg om tvert, og mitt sanne jeg kjem fram, noe som faktisk føles ganske bra. Men her i Trondheim, hvor det kryr av både trøndere og nordleninger er det jo bare merkelig at jeg ska slå om til en penere utgave. Jeg mener, trøndersk er jo mye nærmere mi dialekt enn plain bokmål. Så jeg treng jo ikke akkurat vær redd for at folk ikke ska skjønne hva jeg si.. ?
Derfor ska gjør mitt ytterste for å holde på det lille jeg har av sjarmerende ord, som gjør Linn Monica til Linn Monica ;) Sjøl om jeg merker at folk syns det er litt rart at jeg plutselig snakker så "bredt". Jeg har faktisk fått den "nei, NÅ får du gi deg! Ikke en gang DU sier det!!" Det eneste folk vet jeg sier er "kømme" istedet for "kommet", og det blir jeg nesten bare mobba for. Kan jo skjønne at det er et komisk ord i seg sjøl, og at det kanskje høres enda dummere ut når alt anna jeg sier er så pent.
No har jeg bevisst skreve hele innlegget sånn som jeg egentlig snakker, men jeg måtte jammen konsentrere meg. Klare jeg å gjør det samma når jeg prate, ska jeg vær fornøyd!
Hurra for dialekt! Det er gørbra!
Kan jo "skryte" av at jeg har hatt hatt bursdag sida sist jeg skrev også, da. Så no er jeg 21 år ung, og hadde en strålende dag!
Peace out :)
