(Eksamens)stress!

Noen ganger sku ønske at jeg bare kunne åpne opp huet mitt og rydde litt i de tankan som er oppi der. Bare plukke ut det jeg ikke har plass til, eller det som ikke er verdt å bruke tid på. Jeg trur det er det samme med tanker som med følelser - man klare ikke helt bestemme over dem. Jeg kan sitte å lese side opp og side ned til eksamen, mens tankan er et helt anna sted, og uansett hvor hardt jeg prøver så sniker det seg inn tanker som overhodet ikke har noe med pensum å gjør. Lurer på hva det kjem av?


Når jeg ikke sitt på biblioteket i byen, eller på universitetet og leser, ser stuegølvet mitt ca sånn ut:
(jeg har nemmelig ikke skjønt hva skrivepulten ska brukes til)

Jeg kan love deg at det er minst like rotete oppi hue mitt også. Den siste tida har liksom vært så rar, det har skjedd så mye, og alt har skjedd på en gang. Ikke rart at huet mitt blir litt fullt.

Jeg må innrømme at detta semesteret her bare har gått helt vanvittig fort. Jeg kan ikke skjønne hvor det har blitt av. Har hørt at tida flyr når man har det artig. Jeg har rett og slett vært litt for sosial, og litt for lite disiplinert. Det er derfor ingen overraskelse at jeg sitt dagen før eksamen og lure meg grønn på hvordan i all verden det ska gå..

"Eksamen er som kollektiv bulimi. Man tvangsfôrer seg selv med kunnskap, før man spyr det ut på eksamensdagen."


Jeg lagde meg lavkarbo brownies i går, som belønning for god innsats de siste dagan. Jeg sku sjølsagt ha begynt å forstå pensum for flere måneder sida, men sånn ble det altså ikke. Til gjengjeld har jeg lært meg alt jeg kan på to og en halv dag. Godt en jobber bra under press, når en er et skippertak-menneske.

Nam!

Hvem sier at lavkarbo ikke kan vær godt? Jeg blir skikkelig mett av det også, så treng ikke spise 4 kakestykker før jeg får nok liksom. Bare det gjør det verdt det for min del. Da har du brownies i mange dager også!

- Peace out!

Iktys på armen

Snakker vi superspontan? For en gangs skyld har jeg klart å ta min egen utfordring, og hva resulterte det i? Jo, intet mindre enn en tattovering. Oh, yeah!

Okei, det hørtes veldig crazy ut å bare ta en tattis sånn uten videre. Det er faktisk ikke det som er tilfellet, må jeg innrømme. Jeg har sjølsagt tenkt lenge på det. Greia er vel at jeg bare aldri hadde trudd at jeg faktisk kom til å gjør det.

Spontan som jeg var dro jeg med meg Hilde ned på Flaming Heart og sa "Hei! Eh.. jeg har litt lyst på en tattovering jeg, men så vet jeg liksom ikke helt hvor jeg ska begynne. Heh.. Første skrittet er vel å komme hit da." Og jammen fikk jeg time, allerede uka etter. Da var det bare å begynne å manne seg opp, men det sku gå bra, jeg hadde tross alt en hel uke på meg! - trodde jeg. Dagen etter ble jeg nemmelig oppringt mens jeg stod og venta på at Karoline skulle komme med toget. Dem hadde fått en avbestilling, og lurte på om jeg ville komme med en eneste gang. Jeg svarte "SHIT!"

Min kjære Karoline, som såvidt hadde røkke å ankomme Trondheim, var mer ivrig enn meg på å få meg dit. Jeg hadde nemmelig tenkt til å holde meg til den timen jeg hadde fra før. Ho ble med som god støtte (og papparazzi). Jeg var supernervøs, og hadde ingen anelse om hva jeg sku forvente.

Og hvorfor akkurat iktys?

Rett og slett fordi det er et symbol på kristendommen og Jesus. Når de kristne ble forfulgt, kunne dem ikke snakke så høyt om at dem var kristne, og fisken ble et symbolet for å identifisere hverandre. Jeg lik så godt det eksemplet her: Når dem møtte hverandre, tegna dem en bue i sanda/jorda med en pinne. Fikk man ingen reaksjon, fortsatte man bare å snakke om det vanlige. Men om den andre også tegna en bue, bare motsatt vei, hva ble det da? Jo, det ble en fisk :) Og dermed et tegn på at begge var kristne! Da kunne dem snakke om det uten å vær redd.

Inni fisken jeg har tatt på armen, står det "Iktys" med greske bostaver. Iktys betyr faktisk fisk på gresk, samtidig som det er de første bokstavan i "Iesous, Kristos, Theos, Yios, Soter" som betyr "Jesus, Kristus, Guds, Sønn, Frelser".

Og her er resultatet!

"From now on, let no one cause me trouble,
for I bear on my body the marks of Jesus" - Galatians 6:17

Peace out!