Søndagstur

I dag har jeg vært med Lise (som jeg jobber med), og hennes 3 ville hunder, på skogstur! Våkna jo til strålende sol, og da må dagen utnyttes :)

Jeg er jo ikke akkurat kjent her, siden jeg bare har bodd her i 7 mnd., og må vel innrømme at jeg heller ikke har vært å utforska skogen rundt meg. Vi bor jo litt kronglete til også, så man går ikke akkurat til jobb. - Derfor var det utrolig godt å komme seg ut i skogen sammen med ei som er lommekjent! Frisk luft, og god trim med tanke på terrenget.

Det kryr jo også av dyreliv i skogen, og vi så en del tegn. Vi så en orrhøne (som jeg knapt visse hva var), og den var jammen diger! Masse forskjellig bæsj så vi også; elg, rådyr, hare.. På vei ned så vi en firfirsle i gresset, og vi så flere trær som var felt av bever. :)

Jeg vet også at Lise møtte på en ørn her om dagen, og det har akkurat blitt avlivet en gaupe der.

Rart hvor mye liv det egentlig er i skogen, den ser liksom så rolig ut fra utsiden..

Et filosofisk øyeblikk..

"A wise girl kisses, but doesn't love, listens, but doesn't believe, and leaves before she is left". - Marilyn Monroe

Det handler om å ta de rette valgene. Hvordan kan man vite hva som er riktig i det lange løp?
Det finnes nok ingen fasit der.
Jeg for min del må forandre litt på "livsstilen" min, og ikke la andre mennesker være så avgjørende for de store valga jeg tar. Ikke la andre mennesker "redde" meg ut av ting jeg ikke vil være i, jeg må selv ta den avgjørelsen.
Jeg må lære meg å være mer selvstendig, tenke på hva som er best for meg og hva jeg trenger, samtidig som jeg står for det jeg velger.
Kanskje må jeg også prøve å høre på den fornuftige stemmen inni meg, for den har som regel rett. - Og det er litt surt å måtte "learn the hard way" hver gang.

Filosofen i meg slår til i dag, men jeg tror det er viktig å tenke litt over slike ting også.
Mennesket er født med fri vilje, og Gud vil bare det beste for oss. Men menneskets vilje er ikke bestandig den samme som Guds. - Det er noe jeg ofte glemmer! Det er så lett å tenke at "Hallo, det må jo være Guds vilje siden dette skjer", når den egentlige grunnen kanskje er at mitt nysgjerrige ego følger sitt til tider absurde behov, tar litt over og kjører sitt eget løp.

Jeg vet at i det siste har jeg banet meg en egen sti langt utenom den stien Gud har lagt opp for meg, men han elsker meg så høyt og prøver å få meg tilbake på rett kjøl. Akkurat nå føles det kjipt, for jeg liker å utforske andre stier, det er liksom så spennende. Jeg ser det ikke nå, men vet innerst inne at det er det rette.

Amen, and peace out!