Det går selvfølgelig fremover, men det er ikke alltid like rosenrødt. Jeg har funnet ut at det er flere ulike faser vi (i alle fall jeg) har vært igjennom i løpet av disse 3 månedene. Fase 1 var helt i begynnelsen, da alt bare var gøy, energien var på topp, og det var gøy å rive alt som skulle rives. Så kom fase 2, hvor vi fikk gjort veldig mye selv om det var slitsomt. Vi jobba dag og natt, vi hadde en plan, og endringene var synlige. En spennende fase det også. Fase 3 kaller jeg bare "drittlei". Den siste måneden har jeg vært i fase 3. Det er liksom da alt går i mot oss, som for eksempel at IKEA ikke har sendt med alle delene vi har betalt for til kjøkkenet, og det er flere ukers ventetid på det. At vi klarte å ødelegge en del av benkeplata, slik at vi ikke har kjøkkenbenk og ikke vet om vi må kjøpe nye benkeplater eller om vi kan erstatte den ødelagte delen (det ser ut til at det tar noen år før vi får svar på det også). Det vil jo da også si at vi fremdeles ikke har vask eller platetopp på kjøkkenet heller. Men det er ikke bare IKEA som utgjør fase 3, det er kombinasjonen av det å bo et sted uten møbler, uten ordentlig strøm, uten dusj, uten muligheten til å lage seg ordentlig mat, man er omgitt av rot, man vet ikke hvor viktige ting har tatt veien i flyttekaoset, man er sliten, det er hundre andre ting som skulle ha vært gjort, oppgaver som skal skrives, pensum som skal leses, rygg som bør pleies, vennskap som bør pleies (heldigvis har jeg verdens mest forståelsesfulle venner, som forstår hvorfor jeg er usosial og fremdeles vil være venner med meg), you name it…
Heldigvis tror jeg kanskje jeg er på vei ut av fase 3. Fredag ettermiddag ble badet (endelig!!) klargjort av fagfolk, og resten av helga fikk vi god hjelp av mamma og pappa. Nå er det faktisk ganske ryddig her, og vi har dusja hjemme for første gang! Stas.
Det er veldig lite som står igjen på badet nå, og det er skikkelig artig å se resultater igjen. De første før-og etter-bildene blir nok fra badet, så får dere se hvor utrolig stor forandringen er. Sånnsett er det ikke verdens undergang at vi ikke kommer lenger med kjøkkenet nå, for vi får jo gjort mye annet. Vi har prøvd oss på litt gulvlegging igjen, det ble ikke så aller værst det heller.
 |
Jeg gleder meg veldig til å få enda mer orden her, og begynne å ta i bruk hjemmet vårt på ordentlig. Det skal bli deilig å få inn møbler, jeg tror hagemøblene til mamma og pappa har gjort sin nytte snart. Det er utrolig hvor avhengig man egentlig er av ting man ellers tar for gitt. Jeg har lært hvor stor betydning et bad har, noe jeg ikke har tenkt særlig mye på før. Jeg har prøvd å leve uten do, jeg vet nå hvor avhengig jeg er av å kunne dusje når jeg vil, og jeg har erfart hvor slitsomt og tidkrevende det er å være avhengig av andres dusjer. Samtidig har jeg bevist at jeg klarer å gå ganske lenge uten å vaske håret, selv om jeg ikke liker det så godt. Det er sikkert fler som vil sette større pris på meg i en ren utgave.
Peace out!
