Hvordan vite?

Jeg har ikke fått blogga så mye i det siste, men jeg ser at de få innleggene jeg har stort sett handler om lavkarbo og koselige turer jeg har vært på. Det har liksom vært det (og skole) som har opptatt meg mest de siste månedene. Men nå er det helt andre ting som surrer oppi hodet mitt.

Etter at jeg begynte på sosiologi-studiene, har jeg ofte fått spørsmål om hva jeg blir og hva jeg kommer til å jobbe med.  Jeg har aldri hatt et godt svar på det, for man får jo ikke en bestemt tittel av å ta en bachelor i sosiologi. Det er heller ikke et bestemt yrke som krever denne bachelorgraden. Nå i dag er jo ikke bachelorgraden like mye verdt som den en gang var, nå er det mastergrader som gjelder. "Hvorfor i all verden valgte du dette da?", kan du spørre. Det handlet mye om interesse da jeg bestemte meg for å studere på universitetet. Sosiologi virket interessant, og det var stort sett det jeg gikk etter. Jeg tenkte ikke mye på hva jeg kunne bruke det til eller hva jeg kunne jobbe med i ettertid. Jeg ville bare begynne et sted for å komme i gang.
Siden jeg aldri fikk et kall om andre ting å gjøre, fortsatte jeg. Og da jeg var over halvveis i graden tenkte jeg at jeg like gjerne kunne fullføre den. Nå er det snart jul, og etter jul skal jeg skrive bacheloroppgaven min. Men så da? Hva skal jeg gjøre etter det?


Hvordan finner man ut hva man vil gjøre? Jeg misunner dem som alltid har visst hva de vil. Jeg har jo tenkt på veldig mye forskjellig opp igjennom årene, men har forkastet ideene en etter en av ulike årsaker. Nå blir jeg bare stressa. Jeg har snart gått 3 år på universitetet og føler at jeg er nødt til å begynne med noe nytt til høsten igjen. Jeg kan selvfølgelig ta en mastergrad, men hva er poenget med det når det ikke interesserer meg? Det frister ikke, jeg ser det ikke for meg, det er rett og slett uaktuelt.

I motsetning til den 19år gamle Linn Monica som valgte et studie basert på at emnene virket interessante, tenker jeg nå mer på resultatet. Jeg tenker mer på det jeg sitter igjen med etter studiet enn fagene i seg selv. Det jeg har tenkt mye på nå i det siste er eiendomsmegling. Og jeg kjenner at det er noe jeg føler en sånn entusiasme rundt, en mye større entusiasme enn det jeg har kjent tidligere. Jeg har lest vanvittig mye om det. Om selve arbeidsdagen til en eiendomsmegler, om jobbmuligheter, om studieforløpet, fagene og studiestedene. Det skremmer meg litt å tenke på at jeg kanskje skal studere på BI. Tenk om det ikke er noe for meg, tenk om det er kjempevanskelig, tenk om jeg blir en dårlig megler og ikke selger et eneste hus! Jeg må bare bestemme meg snart. Jeg blir så stressa av å ikke vite. Og det er utrolig umotiverende å jobbe med oppgaver og lese til eksamen når jeg ikke ser relevansen av det.

Hvordan finner man ut hva man vil jobbe med? Og hvordan kan man vite om det valget man tar er rett, uten å ha prøvd? Hvor mange studier skal man begynne på før man finner noe man trives med? Har du et svar, vil jeg gjerne ha det.

Puh, nå har jeg i alle fall lettet hjertet. Nå husker jeg hvorfor jeg en gang i tiden skrev dagbok.

 

Peace out!