Hyttelivet

Det var godt å komme seg litt bort. Jeg liker hyttelivet, jeg. Og jeg liker all snøen, og det å være så nære hjemplassen min. Selv om det kanskje høres slitsomt ut, er det noe avslappende med det å ikke ha all den "luksusen" man har hjemme. Å hente vann, og ta oppvasken i en vaskebalje - egentlig litt koselig. Å høre på NRKP1 dagen lang gir en god hyttefølelse. Å ikke ha andre planer for dagen enn å gå på ski og komme seg tilbake til hytta før det blir mørkt.

Jeg har ikke stressa et gram mens vi har vært borte, og det kjennes på kroppen. Og jeg tenkte på det; at det hadde vært deilig å bo sånn her, en enkel livsstil uten mas og kjas. Forholdsvis langt unna alle andre, slik at man har roen, men alikevel ikke så langt at man ikke fåt tak i det man trenger. Og all luksusen man har, er den egentlig så viktig som vi skal ha det til?
Men så begynte jeg å tenke på at man må jo ha en jobb og en inntekt for å kunne leve også, da. Og at det var ganske tungt å leve så primitivt i gamle dager - folk jobbet hardt og slet seg ut. Hadde vi bodd slik, hadde vi nok hatt mer å tenke på enn kun skiturer mens det er lyst, og mer å gjøre enn å ta oppvasken i sakte tempo og spille spill. - Og da hadde det kanskje blitt litt slitsomt uten den luksusen vi har hjemme, som innlagt vann og oppvaskmaskin. Men det er godt å leve litt primitivt av og til, og man setter jo større pris på alt man har når man har vært en stund uten.

Denne lille tassen her har vært utsikten vår under frokosten på hytta, mens når vi spiser frokost her i byen ser vi omtrent ikke ut vinduet en gang. Og om vi mot all formodning skulle ha tid til å ta en titt ut, ser vi i alt annet enn snø - og definitivt ingen ryper. Det er godt at vi har muligheten til å ta oss noen dager på hytta, og lære oss å sette pris på det vi ikke har så mye av i byen. Men også å tenke over det vi er så heldige å faktisk ha, som vi ofte tar for gitt.

Peace out.