Tida flyr, og vi har faktisk kømme hematt til Norge allerede. Flyturen var like lang som da vi reste nedover, og den eneste velkomsten vi fikk var pøsende regn. Velkommen hjem..
Men de siste dagan i USA koste vi oss som aldri før med familien, og jeg rakk liksom aldri sett meg ned å skrive. Jeg prioriterte heller å oppleve ting, og det er vel sånn det ska vær? : )
Den siste tida var jeg en del med mormor. Det er så koselig å være med ho, sjøl om ho blir fort sliten. Bare å sitte ved siden av ho i sofaen og holde henne i hånda. Mitt forhold til mormor er litt spesielt, fordi jeg ikke har møtt ho så mange ganger i mitt liv. Jeg trur det her, iløpet av mitt 21 år lange liv, er tredje gangen vi møtes. Det var nemmelig sånn at når jeg var her i USA sist (i 1992) bodde mormor fremdeles i Pakistan, og da jeg dro til Pakistan for å være brudepike for tanta mi i en alder av 6 år, hadde mormor flytta til statene. Dermed var jeg hele 9 år da jeg møtte henne for første gang i England, hos tanta mi. Andre gangen var jeg 11 år, og da kom mormor og søstra hennes til Norge for å besøke oss. Også er det den gangen her. Til tross for at jeg ikke er oppvokst med mormor, og heller ikke har vært så mye med ho, har vi et veldig spesielt forhold fylt med en helt egen bestemor-barnebarn-kjærlighet, og av alle barnebarna snakker ho aller mest om meg. Derfor er det trist å se at helsa hennes ikke er på topp. Ho er bare tidenes søteste!
 |
| Tre generasjoner. To mødre og to døtre :) |
Ellers har jeg og Frank vært i Disneyland! Det var faktisk en skikkelig koselig opplevelse. Alle figuran fra barndommen, som Snøhvit, Ariel, Mikke Mus og Donald. Det er virkelig en gjennomført park. Vi kjøpte dagsbillett med tilgang til både Disneyland og California Adventures-parken, og vi må nok innrømme at man trenger mer enn en dag der. Det ble litt stress og mye gåing. Her må man faktisk tenke konfort istedet for skjønnhet, for mine ben var helt utslitte sjøl om jeg traksa rundt i gode joggesko. Vi rakk ikke over alt vi hadde lyst til å få med oss, men det gir oss bare enda en grunn til å komme tilbake.
Utenom utallige mange båtturer og andre turer inn i de ulike disneyfigurenes verden, og ulike temaer rundt om i parken, så vi den berømte paraden på ettermiddagen. Alle de forskjellige figuran i en lang parade, med musikk og utrulige kostymer! Når sola gikk ned og himmelen ble mørk over oss, var det tid for fyrverkeri. Det er noe av det vakreste jeg har sett! Alle former og farger, og dem ble faktisk sendt opp i takt med musikken.
Tida gikk så innmari fort, sjøl om vi var der en hel måned. Den siste dagen tok jeg og Frankie bussen til downtown Los Angeles, og Santa Monica. LA var sånn ca som jeg trudde; strålende sol, skyskrape, folksomt og masse trafikk. Etter å ha gått en stund der, tok vi bussen videre til Santa Monica. Det er den strandra Baywatch er spilt inn på, forresten. Helt fra jeg var lita har alle tantan mine sagt at Santa Monica beach er min strand, sida dem bare kaller meg Monica :) Vi rusla rundt i handlegata der før vi gikk ned på piren. Der er det både tivoli, boder og restauranter - og sjølsagt masse folk. Vi kjørte faktisk en berg-og dalbane også, sjøl om ingen av oss egentlig har gjort noe sånt på mange år. Og jeg vet jeg høres veldig voksen og kjedelig ut når jeg sier det, men to runder på den banen var mer enn nok!
En anna ting som er litt kult med Santa Monica pieren, er at route 66 ender der.
Den siste tida gikk så grusomt fort! Og den samme natta måtte vi ta farvel med familien og dra på flyplassen. Det var trist å ta farvel. Spesielt med mormor, men forhåpentligvis så ser jeg henne snart igjen. Sitter igjen med en veldig sliten kropp etter reisa hematt, og veldig mange bra minner : )
No er det bare å begynne forberedelsan til sommerns neste eventyr. Her går det nemmelig i ett!
Peace out!
