Danse mot vår

Det høres kanskje ut som en klisjé, men det er bokstavlig talt det jeg gjør. Etter jul meldte jeg meg på NTNUI Dans sitt nybegynnerkurs i Hip Hop. Det er veldig gøy og gir masse energi samtidig som det er god trening. Var på øving i går, og det er såvidt jeg klarer å gå i trappa i dag. Men det som gjør det ekstra gøy, er at vi i tillegg til å øve en gang i uka skal fremføre dansen vår på danseshowet til NTNUI Dans på Samfundet i april!

I tillegg til all dansinga har jeg allerede vært gjennom to fag hittil i år, og 15 studiepoeng er unnagjort med best mulig resultat. Jeg hadde eksamen i går, og nå skal jeg bruke de neste månedene på å forelske meg i tall slik at jeg består de siste 15 studiepoengene også. Det er et krevende emne og jeg tror det er en stor fordel (for meg) at vi slipper ha flere emner samtidig. Men i dag har jeg tatt meg fri med god samvittighet! Tenker jeg bør gjøre litt husarbeid da. Det minner meg forresten på at vi snart får spisestuestolene våre! Det gleder jeg meg veldig til. Da tror jeg faktisk ikke det mangler mer på stua, bortsett fra å få ting på veggene. Jeg tør ikke henge opp noe, jeg klarer ikke bestemme meg for hvor jeg vil ha ting. Valgets kvaler.. Skal få lagt ut noen bilder snart. Vet jeg har skrevet mye om før- og etterbilder, men hverdagen sluker tida vår og ting tar tid. Det går absolutt an å bo her, det er ikke lenger en byggeplass, men vi er nødt til å ta i et ordentlig tak å få avslutta påbegynte småprosjekter. Til sommern tar vi fatt på kontoret og gjesterommet, og hagen. Åh, hagen… Det blir så bra. Har veldig mange planer, gleder meg bare til jeg får tid til å begynne.

Det var en liten oppdatering på alt, egentlig. Og konklusjonen er vel at jeg både fysisk og psykisk føler at jeg danser mot vår. I dag sov jeg lenge, og startet dagen med noe nytt og spennende til frokost, nemlig chiapudding. Ble tipset av ei venninne som har fått dilla på dette, og jeg måtte nesten prøve. Hun bruker mandelmelk, jeg hadde ikke det i hus så jeg prøvde med kokosmelk. Kokosmelk er omtrent forbruksvare for oss som teller karbohydrater. Fantastisk! Og chiafrø er rik på omega-3, noe de fleste av oss har godt av å få i seg mer av. Så er det bare å toppe det med hva enn mann måtte ønske.
Dette er min versjon, og gir 2 porsjoner:

1 boks kokosmelk (400ml), 6 ss chiafrø, litt vaniljepulver (ca 1/2 ts), jordbær, kokosflak 

Og så er det bare å blande frøene og kokosmelka godt sammen, og tilsette vaniljepulver. Man kan selvfølgelig tilsette andre ting i selve røra også, som fruktbiter eller bær - eller annen form for søtning om man ønsker en litt søtere smak. Sett i kjøleskapet i noen timer til det ikke lenger er flytende, gjerne natta over. Topp med det du måtte ønske.

Om du tar deg fem minutter kvelden før og blander dette sammen, heller det i et syltetøyglass med lokk - har du et måltid klart i kjøleskapet morgenen etter, som du enkelt kan ta med på skolen eller jobben. 

Si gjerne i fra om dere kommer på andre varianter av chiapudding som er verdt et forsøk.


Er dere like heldig som meg, skinner sola og skaper herlig vårstemning i dag. Nyt den om dere har mulighet.
Peace out!

Update

Nå er det faktisk over en måned sida vi flytta ut av den gamle leiligheten vår, og jeg har vært skikkelig dårlig til å legge ut bilder og oppdateringer angående huset vårt. Tida går vanvittig fort, mens oppussinga går litt sakte. Hverdagen kom skikkelig brått på i år. Masse jobbing i august, både på jobb og hjemme, og plutselig var jeg masterstudent. Det er utfordrende å være heltids masterstudent, hvor det kreves at man virkelig jobber, ha en deltidsjobb man er glad i, men som samtidig er fysisk krevende pga at jeg har den ryggen jeg har, OG i tillegg pusse opp hjemme. Det er ikke rart det går litt sakte nå egentlig. Man blir sliten etter en dag med lesing/skole eller en dag på jobb. Da er det også litt slitsomt å komme hjem til et hus som verken har kjøkken, møbler eller dusj. Derfor, etter å ha spist et eller annet som kan varmes i mikrobølgeovnen til middag, kaster vi oss ikke akkurat over arbeidet med like stor entusiasme som vi gjorde i begynnelsen.

Men det har faktisk skjedd en del endringer her siden sist jeg skrev. Vi har lagt varmekabler i gulvet i gangen, og det er flislagt! Gangen er helt ferdig, der mangler vi bare å få inn skyvedørsgarderobe og å få hengt opp diverse på veggene. Ska legge ut et før-og etterbilde når det er klart. Det hoper seg opp så mye rot der, ting som skal kastes og ting vi bare aldri får bært inn, så det kan ta sin tid. Vi har også fått fliser på badromsgulvet, og mosaikk på dokassa. Og endelig har vi hengt opp toalettet - hurra! Det gjør seg å ha do i hus.

I løpet ava uka (forhåpentligvis) kommer veggflisene opp også, og da er det bare innredning og strøm som står igjen. Gleder meg veldig til det! Se for deg fine, avlange, hvite, blanke fliser på veggene - og et mosaikkhjørne i dusjen.

Vi var veldig effekive i helga. Det er jo stort sett bare i helgene vi får gjort noe, i alle fall såpass mye at det synes. Vi har fått skrudd sammen og hengt opp en stor del av kjøkkenet. Og det er så spennende når man får følelsen av hvordan det kommer til å se ut. Veldig fornøyd så langt, selv om vi måtte finne oss et annet kjøkken enn det vi i utgangspunktet hadde lyst på.
Det er godt å se at den stygge gule murveggen forsvinner sakte, men sikkert. Stua er også ferdig malt nå, men der får vi ikke gjort så mye før kjøkkenet er ferdig - for der står det masse kjøkkengreier, som oppvaskmaskin og komfyr. Men så fort det er satt på plass kan vi få inn sofa og innrede stua på ordentlig. Vi har klart oss lenge uten sofa og TV nå, synes nesten vi burde få litt ros for det.

Per Magnus har også blitt et år eldre siden sist. 25års dagen hans ble feiret i leiligheten til Espen og Kathrine, med kake på senga og ordentlig frokost som jeg så godt liker å stelle i stand. Har man bursdag, så har man bursdag. Planen var jo å ha en ordentlig feiring her med venner og familie, men det er jo fremdeles ikke spesielt levelig her, så jeg er veldig glad for at vi bodde i den leiligheten akkurat da.  Gaven var helikoptertur, men det fikk ikke bursdagsbarnet vite før vi stod på parkeringsplassen til Helitrans på Værnes. Først da fikk han ta av seg bindet foran øynene - og jeg tror han ble veldig glad. Det var gøy å kjøre helikopter, og ekstra stas når ingen av oss hadde prøvd det før. Bursdagsbarnet fikk til og med prøve å styre helikopteret, noe jeg syntes var litt skummelt. Og vi tok selvfølgelig mange, mange bilder. Vi fikk til og med et lite flyfoto av borettslaget vi bor i.

Vi så veldig godt hvilken leilighet som er vår, på grunn av den nye plattingen. Den skilte seg ut! Du kan jo prøve å se om du ser hvor det er (det er rekkehusene til høyre, og hus nr 2 ovenifra). 

Nå er det like før jeg skal finne senga (eller, senga er jo funnet - det er som oftest her jeg sitter, siden det ikke er så mange andre møbler å ta av enda), for i morgen er en ny 8 timer lang skoledag. Jeg skal prøve å være flinkere til å oppdatere bloggen, for vi pusler jo faktisk med ting her i huset innimellom alt det andre samfunnet krever av oss. Og vi har fryktelig lyst til å bli ferdig og begynne å bo her ordentlig, for det tar på å leve på den måten her. Men snart er det helg igjen, og da får vi nok gjort en hel masse. 

Peace out!

Ikkje få panikk!

I morra er det bare EN uke igjen til vi overtar den nye leiligheta vår, eller "huset vårt", som Per Magnus sier. Med 3 etasjer er det jo nesten et hus også. Jeg fatter ikke hvor tida har blitt av. Vi hadde en hel måned på å planlegge, kjøpe og kikke på ting til leiligheta etter eksamen - og nå er det bare EN UKE! Og hva har vi egentlig fått gjort? Vi har kjøpt fliser til badet, og det var til og med før eksamen! Ok, jeg har handla litt nips da. Men jeg trur ikke bilderammer eller et skilt hvor det står "laundry" på, hjelper oss så mye i startfasen (sjøl om det er veldig søtt). 

Det er så mye å tenke på, og jeg blir stressa av at det er så mange avgjørelser å ta. Hvilken farge ska vi ha på stua? På soverommet? Ska vi legg nytt gulv? Ska vi prøve å få av tapeten (nærmest alle rom er dekka av tapet), eller skal vi legg panel over? Når ska vi kjøpe maling? Klarer vi å legg fliser sjøl? Når ska vi kjøpe baderomsinnredning? Hva med kjøkkenet? Kommer vi til å få viktige rom i orden før vi flytter inn? Vi må begynne å pakke, men hvor ska vi begynne? Hva med møbler? Ska vi spare tid, eller ska vi spare penger? Mange av spørsmålene får vi ikke svar på før vi tar over heller. Jeg krysser bare fingre og tær for at det er kjempefine gulv under de lodne teppegulvene. Ja, teppegulv. 

Vi får aldri somla oss i vei for å se på ting heller, siden vi har så ulike arbeidstider. Og det nytter ikke dra alene. Helgene har også vært fyllt opp av alt mulig anna. Og på toppen av det hele, eller som et resultat av alt, sliter jeg ekstra mye med ryggen og nakken for tida. 

Men når jeg blir gal av alt vi burde ha hatt i orden tenker jeg på Dyrene i hjorteparken, fra barne-TV da vi var små: "Ikkje få panikk! Ikkje få panikk!" Og selv om det ikke er oppussing som er tema i serien, har kaninen rett. Ikke få panikk! Jeg tror ikke det hjelper. 

Lånte dette bildet fra NRK´s nettsider. På NRK TV kan man forøvrig se episoder fra serien også. 

Nå skal jeg legg meg nedpå litt, og håpe på at formen blir fin til lørdag. Da skal vi nemlig i bryllup. Hurra! Jeg har venta så lenge på at noen jeg kjenner ska gifte seg, for nå er jeg så klar for bryllupsfeiring. Det kommer antagelig et innlegg fra min studievenninnes store dag.

Peace out, folkens. Og uansett hva dere strever med i dag: IKKJE FÅ PANIKK!

Monday morning rain is falling

Ny mandag, ny uke, nye muligheter - og for meg er det omtrent som en ny start. To uker  med betennelsesdempende kur er så godt som forbi. Jeg skal tilbake på jobb etter tre uker med vonde armer. Jeg har gjort meg ferdig med ting som har blitt utsatt for lenge; som f. eks å tove ferdig firkanttøflene. Litt ujevne ble de, men det er vel litt av sjarmen når noe lages for første gang. Eieren ble i alle fall fornøyd. Skrivepulten min er gravd frem fra alt rotet den har ligget under, det er som jeg har fått et nytt møbel. Det lover godt for lesinga sin del. Jeg har kommet i gang med trening igjen, og målet er å få en god rutine på det. Kostholdet er også på vei tilbake på rett spor. Kroppen har fått ro, noe den tydligvis trengte, og jeg er så og si fit for fight igjen. Det regner ute, men kanskje det betyr lykke - som regn i brudeslør? 

Jeg har prøvd å innføre dessert-søndag i heimen. Jeg har påpekt flere ganger at det ikke er pining å ha et lavkarbokosthold, og at det finnes minst like mange gode desserter og søtsaker som det finnes fantastisk smakfull mat. Likevel er det ikke optimalt å spise dessert for ofte, tenker jeg. Selv om det er sunnere desserter uten sukker. Derfor prøver vi nå å gjøre det om til en helge-greie. De siste to søndagene er det sjokoladefondant som har vært tingen. Jeg kjøpte "Fotballfrues dagbok" her om dagen, i håp om å få litt ny inspirasjon. Der fant jeg denne herlige oppskriften, og tenkte jeg skulle dele den med dere i dag. Jeg tror du vil like den uavhengig om du teller karbohydrater eller ei - dessuten er det jo et sunt alternativ.

Du trenger:

- 100 g mørk sjokolade (70-86%)

- 50 g smør

- 75 g sukrin 

- 2 egg

- 25 g mandelmel

Sett ovnen på 180 grader. Smelt sjokolade og smør sammen. Pisk egg og sukrin, og tilsett mandelmel. Rør forsiktig inn den smeltede sjokoladeblandingen. Ha deigen over i små porsjonsformer, gjerne små ildfaste former som du ser jeg har gjort (det ble nok røre til to slike former) - eller silikonformer/muffinsformer. Sett de fort inn i den varme ovnen. Det kommer litt an på ovnen din hvor lenge de må stå, det kan være alt fra 8-15 minutter. Bare pass på at kjernen ikke blir varm, den skal være flytende.

PS: Server gjerne med litt pisket krem til, for fondanten er ganske intens. Bær gjør seg også godt.

I går lagde vi sjokoladefondanten med premium 70% chilisjokolade - det var utrolig godt! Jeg vet ikke om det finnes i Norge, vi kjøpte i Sverige - de har så ufattelig mye rart der. Mye større utvalg av LCHF-produkter. 

Nå skal jeg finne frem Starbucks-forkle mitt, og servere nydelig kaffe til nydelige kunder resten av dagen. Ta gjerne turen innom. Ha en god uke!

Peace out.

Lys i mørket

Nå er det advent igjen. Den tiden av året jeg tror vi pynter mest med lys. I nabolaget ser jeg både adventsstaker, stjerner og andre lyslenker titte frem i vinduene - det er jo så veldig koselig!

 

I år har jeg tatt meg tid til å pynte litt ekstra til advent. Jeg har vært på Panduro, og der fant jeg inspirasjon til å lage min egen adventsstake.

 

 

 

Jeg liker at den er unik, og at jeg selv kan bestemme hvordan det skal se ut. Det er såre enkelt, men likevel så gøy. Det eneste man trenger er en eller annen form for krans, og lysholdere med stift som du kan stikke ned i kransen (disse finnes på Panduro). Deretter er det bare å la kreativiteten blomstre. I jula kan man f. eks bytte ut de lilla lysene med hvite, og erstatte den hvite sløyfa med en rød?

 

 

Siden jeg er så heldig å ha et spisebord i heimen, har jeg selvfølgelig også pyntet litt der også. Det som er så genialt med denne lysestaken er jo at den kan brukes året rundt - og du kan fylle den med det som hører årstidene til.

 

 

 

Jeg valgte en enkel stil med noen kongler og litt kunstig grønt. Lyslenka lager litt ekstra stemning i spisestuekroken.

Jeg elsker å stå opp om morgenen i desember. Det er så mange ting som motiverer meg til å hoppe opp av senga, som f. eks å tenne adventslysene i vinduet og ikke minst å åpne kalender! Jeg er så barnslig at jeg fortsatt får pakkekalender av mamma, mens jeg og min kjære også har laget en hvor vi åpner annenhver dag. 

Bortsett fra adventsglede blir min kjære far 60 år på torsdag, og det skal feires ved at hele familien reiser til Edinburgh. Det ser jeg veldig frem til, selv om det først nå gikk opp for meg at vi snart reiser og burde begynne å vaske klær! Det er med andre ord ganske travelt fremover, men det er også veldig gøy - og jeg skal prøve å nyte advent så lenge den varer.

Håper dere koser dere med adventstid og lys i mørket også, folkens.
Peace out!

Starbucks coffee

Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jobben har tatt mye av tida mi i det siste. Dere har kanskje fått med dere at jeg har fått jobb som shiftleder i Starbucks, og at jeg har fått være med å starte opp de første Starbucks-kafeene her i Trondheim. Sykt spennende, og gøy!

 



 



 

Barista Basics. Litt teori må til.



Aromalab - hvilke smaker passer til hvilke kaffesorter?

 

Frappuccino-making

 

Terpe på å steame melk til perfekt cappuccino



Eksperimentere med ingrediensene



Butikkene ferdigstilles

Starbucks Værnes har kommet godt i gang, og nå er det en liten uke siden vi åpna i Kongens gate. Ta gjerne turen innom du også! Finnes det noe bedre enn et hyggelig kafebesøk nå som kulda setter inn?

God høst, peace out!

Tid for blåbær!

Sist vi var på hytta, plukka vi et helt spann med blåbær som vi tok med oss hjem. Det var vanvittig mye bær, og vanvittig koselig - og bløtt - å plukke. Jeg har selvfølgelig gjort et forsøk på å lage noe godt med disse blåbærene;

Rørt blåbærsyltetøy
(et must med bær i hus) uten å koke og selvfølgelig uten sukker. Fant en fin artikkel om sukkerfritt syltetøy, fordelene med å spise bær, generelle tips når man vil spise sunt og enkle oppskrifter på sukkerfritt syltetøy. Du finner artikkelen her. Jeg prøvde meg på rørte blåbær, og det var perfekt til cottage cheese-pannekakene jeg har blitt så glad i. Det eneste som er synd med syltetøyet er at holdbarheten er forholdsvis kort, siden det ikke kokes - men det er jo bare å lage små porsjoner, og siden det er såpass sunt er det heller ikke noe problem å få spist det opp før det blir dårlig. Nam!

 



Jeg prøvde meg også på blåbærmuffins laget på kokosmel. De ser jo forferdelig guffne ut i grunn, siden de blir litt grønn-aktig i fargen, men smaken er frisk. Kanskje ikke det beste jeg har laget, det er noe med kokosmelet som gjør det annerledes søtt - men min kjære liker dem, så det er vel bare litt uvant. Nettsidene til Funksjonell Mat har fantastisk mange gode oppskrifter basert på sukrin. Veldig mange fine tips til deg som vil bytte ut sukker med noe sunnere. Det var også der jeg fant oppskriften på muffinsene, og tilsatte blåbær i dem. Verdt et forsøk.

 

 

Det siste jeg prøvde meg på var å lage trollkrem med blåbær. Veldig enkelt, og samme prinsippet som vanlig trollkrem med tyttebær - bare å bytte ut tyttebærene med blåbær. Jeg har aldri lagd trollkrem før, som jeg kan huske, så jeg tror jeg enten piska eggehvitene litt for mye (eller kanskje for lite?). Uansett hva feilen var, skilte det seg litt etterhvert - men det kan jo hende det er fordi det er så mye saft i blåbær. Hva vet jeg? Vi rakk likevel å spise en skål mens kremen enda var noenlunde fast, og det var overraskende godt! Vi har fremdeles litt bær igjen i fryseren, så jeg kommer nok til å prøve det igjen. Tenker det også kan være spennende å prøve med andre bær, som f. eks bringebær.

 

 

Når ting roer seg litt på jobb, står tyttebæra for tur - vi fikk plukka med oss et helt spann av det også.

Håper dere fikk litt inspirasjon til hva dere kan bruke blåbær til! (Ja, jeg føler meg litt som en bestemor når jeg har fryseren full av bær og kommer med anbefalinger - har blitt så voksen...).

 

Ha en god uke videre.
Peace out!


 



Mandag morra blues

Ja, jeg er litt "blå" her på morrakvisten. Var oppe klokka 05.30 i dag. Måtte sende min kjære avgårde til Steinkjer på skolesamling. Det er kjedelig her hjemme når han er bortreist, men det er heldigvis bare en uke - og timeplanen min er så full av avtaler og jobbing at jeg kommer omtrent ikke til å være hjemme uansett.

Tenkte å dele en sunnere cookie-oppskrift nå som jeg likevel sitter her og skriver, så kan du trøstespise litt ekstra med bedre samvittighet neste gang du har "the blues". Oppskriften er fra fotballfrue. Det er såre enkelt til å være så godt;

SJOKOLADECOOKIES med god samvittighet

1 egg
70 g sukrin
30 g sukrin gold (kan helt sikkert bruke kun vanlig sukrin, eller andre søtningsmidler du måtte ha - eller bare vanlig sukker om du foretrekker det, men da blir det jo litt dårligere samvittighet)
100 g mandelmel (jeg bruker den lyse varianten)
100 g meierismør
100 g mørk sjokolade (helst 86%)
1/2 vaniljestang (jeg bruker bare vaniljepulver)
1/2 ts bakepulver
1/2 ts salt

1. Smelt smør på svak varme og tilsett sukrinen litt etter litt - visp godt.
2. Tilsett egget og visp videre.
3. Sikt mandelmel (pleier å være litt klumpete) og tilsett bakepulver og vanilje. Jeg bruker ca 1 ts, smaker meg litt frem.
4. Bland det tørre sammen med smør/egg-blandingen og rør så inn hakket sjokolade.
Form til store cookies og stek på 190 grader i ca 8-10 minutter.

 

Jeg får trøste meg med noen av disse dersom savnet blir for stort - noe det helt sikkert blir. Hihi. 

 

Håper du får en fantastisk uke!

Peace out.

Et siste farvel til sommeren

Ingen tvil om at høsten har ankommet trøndelag. Bladene er gule, kulda sniker seg innpå, vinterens dunjakke er kjøpt, studiene er i full sving, og ikke minst; jeg har blitt sjuk.

Det har ikke vært særlig til aktivitet på bloggen her i det siste, ser at jeg ikke har skrevet noe iløpet av august - og nå er september snart over også. Men nå som jeg har blitt sjuk, og sitter med pledd og tekopp, har jeg (endelig) tid til å ta et siste farvel med sensommeren. Og med disse bildene som oppsummerer siste del av min sommer, ønsker jeg høsten velkommen.

Peace out!

Hverdagen og kostholdet

Vel, nå ligger ferien flere uker bak oss og hverdagen er tilbake for fullt. Jo, jeg har forsåvidt sommerferie i den forstand at jeg har fri fra universitetet, men jeg jobber såpass mye at jeg ikke har tid til stort. Det er egentlig ganske kjedelig dette såkalte hverdagslivet, spesielt fordi jeg og min kjære har totalt ulike arbeidstider. Men i dag våkna jeg opp til solskinn, og det gjør alt så mye lettere!

De siste dagene har jeg brukt litt tid på
kjøkkenet, for nå som vi har hatt ferie og kost oss masse, er det på tide å gå tilbake til et litt mer lavkarbovennlig kosthold. Iallefall for min del. Derfor ble det naturell yoghurt med hjemmelaget müsli til frokost i dag.
Nøtter inneholder naturlige karbohydrater. I tillegg inneholder det også en del fett, som er en viktig energikilde. Ypperlig start på dagen!

Da jeg begynte et lavkarbokosthold for første gang høsten 2011, gikk jeg ned ca 12 kg. Derfor vet jeg at det fungerer dersom jeg vil ned i vekt. Men man trenger ikke være på slankern heller, dette styrer man selv utifra hvor mye karbohydater man velger å få i seg. Det trenger ikke handle om å kutte ut, man kan også bare kutte ned. Noe karbo må man ha i seg uansett, for det trengs! Jeg vil gjerne kvitte meg med noen kilo til, men jeg får også mer energi av denne kosten. Uansett er det mye av det jeg spiste før som kroppen rett og slett ikke trenger.

Det var litt skummelt en periode, hvor jeg trodde jeg hadde fått cøliaki. Hver gang jeg fikk i meg noe melbasert ble det krig i magen, og det synes jeg virkelig var en negativ side av lavkarboen. Men dette skyldtes bare at jeg hadde kuttet det ut såpass lenge at magen bare trengte litt tid for å bli vant til det igjen. Nå kan jeg spise mel, hvis det er det jeg vil. Og det er greit å vite, at jeg kan spise det. Apropos mel.. Kroppen blir vant til det, men det betyr ikke at det er bra. Når min far var en liten guttepjokk, brukte de mel og vann for å lage lim når de lekte. Når mel + vann = lim, hvor bra er da f.eks pasta for magen? Just saying.

Min kjære samboer har også sagt seg villig til å legge om kostholdet. Det er utrolig hvor mye enklere det blir når man er to, det gjelder jo nesten alt av utfordringer.

Om dere tror det blir slutt på kosen fremover, tar dere grundig feil! Det finnes så mye godt av både mat, desserter og snacks innen lavkarbo at det er ikke noe synd på oss i det hele tatt :) Jeg gleder meg til jeg ser litt resultater igjen! Dere får selvfølgelig oppdateringer underveis.

(PS: Selv om jeg roser dette kostholdet opp i skyene, er det selvfølgelig opp til hver enkelt hva slags kosthold/livsstil en vil ha)

Peace out!

Effektivitetens dag

Til alle som er i tvil; Det er slitsomt å flytte, det tar både tid og krefter. Vi har fått flytta ganske mye, og det begynner faktisk å se ut som et hjem nå. Vi mangler vesentlige ting som seng og TV, men siden vi prøver å få mest mulig på plass før vi flytter ordentlig inn, må vi vente litt med det. På mandag fikk vi hjelp av mamma og pappa, og vi spiste det aller første måltidet i den nye leiligheta. Litt mørkt fremdeles, men det blir, det blir!

Men som sagt, det er ikke bare morsomt å flytte. Det er veldig slitsomt også. Jeg har bare lyst til bo der nå. I går var jeg så sliten at jeg ikke kom meg på skola en gang. Jeg gjorde absolutt ingenting anna enn å ligge på sofaen og ha vondt i hodet. Vi var såvidt innom leiligheta for å hente klesvasken, men that's it. Ingen stor stemning for å drive der i går.

Heldigvis våkna jeg med ny energi i dag tidlig. Og ja, når det er meg vi snakker om, så er kl 08.30 tidlig.
Dagen i dag har vært veldig effektiv om jeg sammenligner med gårsdagen. Jeg vet jo egentlig at det lønner seg å stå opp tidlig. Brødbakinga er unnagjort og oppvasken er tatt. Jeg har jobba med semesteroppgaven min og lest pensum jeg egentlig skulle ha lest for lengst. (Gamle vaner er vonde å vende) ;)

Nå har vi tatt oss to dagers pause fra flyttinga, og det har vært deilig med litt avkobling. Til helga tror jeg vi har mye mer energi og lyst til å fortsette å forme det nye hjemmet vårt.

Jeg vet jeg skriver mye om hva som skjer i livet mitt, da hovedsakelig i leiligheta for tida, men det er liksom det som tar opp mest plass i hodet mitt nå. Når alt har roa seg, og jeg har tid til å tenke på andre ting, skal jeg selvfølgelig skrive om sånne tanker som vanligvis svirrer oppi her.

Man vet man er gammel når man snakker om været, sies det. Men jeg må bare nevne at det er så deilig vårvær! Jeg gikk meg en liten tur før i dag, og med sola i øyan og bare veier kan man ikke annet enn å smile.

Og sist, men ikke minst; Gratulerer med kvinnedagen, alle dere herlige kvinner!
Peace out!

Den første vårdagen

I dag våkna jeg av en stressa kjæreste som hadde forsovet seg en hel time til jobb. Som det dovendyret jeg er, ville jeg vanligvis bare snudd meg og sovet videre, men i dag følte jeg for å stå opp mens det enda var morgen.

Mens jeg sitter og drikker morgenkaffen, kommer jeg til å tenke på at i dag er det den første vårdagen, 1. mars! Jo, det er det! Jeg nekter å være et vinterbarn. Jeg er et vårbarn, og sånn er det med den saken. Dessuten er snøen nesten borte, regnet har forhåpentligvis gitt seg for en stund, og jeg skimter sola i det fjerne her jeg sitter og titter ut vinduet.

Akkurat nå er det å titte ut vinduet den eneste måten jeg kan hvile øynene på, for ser jeg meg rundt her inne blir jeg bare stressa. Det ser virkelig ikke ut her.

For de som ikke allerede har fått det med seg, så er vi på flyttefot. Og dette er altså synet vi våkner til, evt. eskene vi sparker borti hver morgen når vi skal ut av senga...
- Men det varer ikke lenge. På lørdag får vi nøklene, og da begynner endelig moroa! Det har vært så mye stress i det siste, nå gleder vi oss veldig til å komme oss til rette i en større leilighet med soverom og oppvaskmaskin!

Det er utrolig hvor mye ting og tang jeg har (jeg sier jeg, for mannen i huset har egentlig bare klær), men heldigvis finnes det snille foreldre som gledelig hjelper oss med å komme på plass i vårt nye hjem.

Siden sist har jeg hatt en liten "vinterferie". Den har bare flydd av sted, men heldigvis fikk jeg litt tid sammen med mamma og pappa. Plutselig var det winter wonderland utendørs, og familien Lilleberre benyttet sjansen til å skape en liten hvit venn. Og jammen ble han fin!

Desverre fikk ikke vår kjære Frosty særlig lang levetid. En vårdag med sol og plussgrader kan fort bli for mye for slike hvite venner...

Ha en strålende 1.mars, folkens! Håper våren viser seg akkurat der du er i dag.
Jeg skal iallefall nyte sola.

Peace out!

Prosjekt: hold på dialekta! (2)

For ei stund tebake skrev jeg et innlegg om å holde på dialekta, for jeg merke så godt at dialekta mi sakte men sikkert forvinn. Jeg va fast bestemt på at jeg sku vær mer bevisst når jeg prate, OG når jeg skriv. Det va jammen et prosjekt som gikk fort i glømmeboka, gitt!

No som jeg ha fått (enda) en trønder i livet, merke jeg at jeg snakke så utrulig pent i forhold. Og som nevnt; trøndersk æ mye nærmar mi ega dialekt, så jeg skjønne ikke offer jeg ska snakke så sjukt bokmål. Men no som jeg har starta å prate sånn, føles det nesten unaturlig å gå tebake te de få dialektordan jeg har (eller hadde). Ska jeg plutselig bare snu om?
Det æ jo litt ironisk å, for de få gangan jeg faktisk klinke te med et dialektord, æ det jo ingen som skjønne hva jeg si! (les: "Tenkte kanskje å rese på sånn sjølforsvars-kurs." "Hæ? Sjøforsvaret?") 

Også æ det den standard greia når jeg møte nye folk: "Åh, er du fra Oslo? (...) Tynset?! Men dem snakker da ikke så pent der?" I know... Så æ det samma regla att, hvor jeg prøve å forklare at jeg faktisk har dialekt, men at jeg bli påvirka av andre, og at når jernbanen kom te Tynset vart dialekta utvatna i sentrum, og at innfløtteran ikke ha så mye dialekt osv, osv.

Men når jeg æ med pappa f. eks, legg jeg om ganske fort. Sikkert fordi han æ trønder. Det merka jeg så godt i går, når jeg satt på med han hematt te dem. Med en gang han kom, endra jeg tonefall og alt, det kom ganske naturlig. Og når jeg en sjelden gang æ på Tynset da, med de vennan som fremdeles har det sjarmerende tonefallet, og de ordan og utrykkan som jeg så gjerne sku hatt tebake i mitt ordforråd.

Hva ska'n gjør a? Er det noen tå dokk som har det på samma måten? Det her plage meg faktisk litt. Det går jo bare i glømmeboka så fort jeg åpne kjeften.. Og når jeg først ha begynt på ei setning i de peneste toner, føles det litt for sent å svitsje om.

FRUSTRASJON!

Tar gjerne i mot tips, folkens. Dialekt æ sjarmerende!

But 'til then;
Peace out!

So little time, so much to do

Det er veldig dumt av meg å blogge istedet for å lese. Lurer på hvor motivasjonen min er? Den har fordufta helt, trur jeg. Og det er egentlig litt skummelt med tanke på eksamen... Jeg trøster meg med at jeg er et skippertakmenneske, og at det somregel går bra. Men det er veldig mye som skal gjøres på kort tid, og jeg merker at jeg blir litt stressa. Og hva skjer når frøken Lilleberre stresser da? Jo, da blir a sjuk.. Så her sitter jeg da, med ullskjerf, ulljakke, ullsokker og varmeovnen på full speed, og tenker "detta har jeg ikke tid til!".


Når jeg ikke sitter å tenker på alt jeg egentlig burde ha gjort, driver jeg nå med denna lavkarboen min da. Jeg har vært flink med trening i det siste også, og det gir visst resultater. Jeg har faktisk gått ned 9 kg sida jeg kom hjem fra USA i juli! Det er nesten 10 kg altså! Er selvfølgelig mer imponerende å høre om de som går ned sånn 20-40 kg, og de beundrer jeg virkelig. Men for meg er 9 kg ganske mye. I flere år har jeg har prøvd alt for å bli kvitt et par kilo, men aldri fått det til. Derfor er det ganske deilig at de klærne jeg en dag håpa på at jeg kunne få brukt, endelig passer på ordentlig! Juhu!
Målet mitt var å prøve lavkarbo frem til jul og se om jeg ble fornøyd med resultatet. Jeg fører logg til og med, så jeg har oversikt. Det skal bli spennende å se om jeg fortsetter å gå ned, eller om jeg stopper opp. Et par kilo til håper jeg at jeg klarer.


Vennene mine sier jo at jeg ser bra ut, de sa det til og med før jeg begynte på lavkarbo. Men det handler ikke alltid om hva andre synes, for meg er det her viktig for at jeg sjøl skal føle meg bra.

Sist jeg var hjemme dro jeg og mamma på en liten shoppingrunde. Og jeg fant meg både en ettersittende kjole (noe jeg aldri har villet gå med eller følt meg vel i før), og en jumpsuit (noe jeg aldri trudde jeg kunne kle, sånn helt seriøst). Men det endte nå opp med at jeg kjøpte begge deler, og det er litt stas!

Nå skal jeg bare prøve å bli frisk, og virkelig gi jernet når det kommer til lesinga. Blir vel boende på lesesalen fremover. En viss person kommer jo snart hjem på perm igjen også... og da kan jeg jo ikke ha det travelt ;)

Peace out!

Det føles så bra!

I går leverte jeg inn semesteroppgaven min i religionsvitenskap. Juhu!
Jeg er jo kjent for å vær et skippertak-menneske, og det slår aldri feil. Det finnes ikke en eneste gang hvor jeg ikke har vært frustrert over meg sjøl for at jeg begynner å skrive for sent. Men jeg ble ferdig denne gangen også, og slipper å tenke mer på det på en stund.

Når det gjelder lavkarbo, går det faktisk også ganske bra. Det er ikke så vanskelig som jeg først trodde. Det ligger så mye bra oppskrifter på nett, og når du først har satt deg inn i hva som er bra og ikke bra, er det egentlig ingen sak. Man kan jo til og med lage deilige kaker og konfekt som er lavkarbo! Jeg gleder meg allerede til jul! Jeg har tatt av meg noen kilo også, og det føles bra.

Lavkarbobølgen har jammen tatt av. Det snakkes jo om det over alt om dagen. Først er det superbra, så begynner nesten alle med det, også er det plutselig både usunt og farlig. Jeg har ikke satt meg veldig inn i det som har blitt sagt om hvorfor det ikke skal være bra, men jeg tenker at om det er pga. "alt fettet" som alle snakker om, så trenger det jo ikke være sånn. Det er i alle fall ikke sånn for min del. Jeg spiser ikke bare fett selv om jeg går på lavkarbo. Dessuten er det vel heller en moderat lavkarbo"diett" jeg går på. Jeg har i all hovedsak bare kuttet ut poteter, ris, pasta og brød. Også er jeg litt mer obs på karboinnholdet i ulike matvarer jeg kjøper.

Appropos det å kjøpe matvarer; jeg var på en helsekostbutikk her om dagen. Og der fant jeg en ferdig blanding til lavkarbobrød! Møllerens har også en blanding dem kaller lavkarbobrød, men der er karboinnholdet nesten 5 ganger mer enn det her.
Brød er kanskje noe av det jeg har savna mest. Selv om jeg har bakt flere ulike ting som erstatning, er det noe spesielt med ordentlig brød som jeg savner. Dermed tok jeg sjansen på den ferdige blandinga fra Funksjonell mat, hvor man kun skal tilsette vann.

I eska var det med en liten form også.
Og jeg er enig med dama i butikken; enklere enn det her blir det faktisk ikke.

Prisen derimot, 49 kr for et lite brød, er jeg heller skeptisk til. Resultatet ble veldig bra, og jeg syns det smaker mere brød av det her enn det jeg pleier å bake selv. Dessuten metter det veldig, og jeg har det en god stund selv om det ikke er så stort.

Kun 2,5 gram karbo per 100 gram, og ca 1 gram per skive. Dette blir nok ikke mitt daglige brød (ba-bam-ptsjj), men jeg tar meg kanskje råd til å kjøpe det en gang i blant.

Ellers; jeg skal omsider få kommet ordentlig i gang med treninga, som forhåpentligvis gir meg mer overskudd. Jeg kan ikke skryte av at det er det jeg har hatt mest av i det siste.

I morra kommer min kjære Nina på helgebesøk! Som vanlig har vi ingen problemer med å plukke opp tråden akkurat der vi slapp den, så det blir nok en helg fylt av latter og internhumor. Jeg gleder meg! Det ser forøvrig ut til at oktober blir en bra måned. Etter en periode hvor jeg ikke helt har vært meg selv, har jeg mange ting på agendaen igjen. Og det følses så bra!


Peace out!

Livets små gleder

Det er rart. Det har vært en lang dag. Den starta faktisk så tidlig som kl 06.30 i dag tidlig. Jeg stod opp, satt på radioen, satt på kaffen. Ordna meg klar til en ny tirsdag. Spiste frokosten i vinduskarmen og bare speida ut vidnuet og så på alle de som hasta i vei, klar for sin nye tirsdag. En veldig rolig og god start på dagen.

Var på forelesning som vanlig. Leste litt. Tok bussen hjem, og bakte noe lavkarbogreier. Spiste nydelig mat. Jeg så til og med håndballkamp på TV, som for meg er en av livets større gleder.
Håndtaket på ytterdøra mi er løst, og faller av i ny og ne. Og mens jeg så TV senere på kvelden, raste hele hylla mi ned. Et digert brak. Glass i tusen knas og saker strødd utover hele gulvet. Med andre ord, en dag fylt av mye forskjellig. Både gleder og "sorger".

Likevel var det tekoppen min som ga meg mest glede i dag. Det fikk meg til å tenke at det ikke er de store tinga som er de viktigste bestandig. Det å sitte i sofaen med et pledd og en stor kopp te var det som gjorde meg tilfreds i dag. Jeg ble fylt av en veldig behagelig ro, etter å ha vært helt på gråten av måtte rydde opp etter hylla... Jeg satt jo egentlig å ventet på en eller annen supermann som skulle redde meg fra min plutselige elendighet.
Det er deilig at jeg har evnen til å kunne glede meg så stort av noe så lite.

 Peace out!

Lavkarbo

Da er hverdagen tilbake for fullt, og sommerens dårlige matvaner ska legges på hylla. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det ble et par karbohydrater for mye i sommer, spesielt under USAturen. Men jeg syns det ska vær lov å kose seg og leve livet mens man kan. Det må være lov å skeie ut en gang i blant. Det viktigste er jo å finne en livsstil man trives med, for man skal jo kunne klare å leve med det.
I helga har jeg vært hjemme, hos mamma og pappa. Det var egentlig litt godt å koble av fra alt stresset rundt skolestart. I tillegg har jeg klart å bli skikkelig forkjøla, men det skjer jo alltid når kroppen min får litt avslapping etter en stressende periode.
Jeg fikk lest litt, slappa av masse, og bakt både lavkarbobrød og lavkarbo knekkebrød. Man kommer ganske langt ved å bytte ut vanlig brød med dette, spesielt hvis man bruker det både til frokost og lunsj. Det er også superenkelt å lage! Derfor tenkte jeg å dele oppskriftene med dere.

Lavkarbobrød - 2 stk.
8 egg
1 boks creme fraiche
3 ss solsikkeolje
120 g kruskakli
80 g linfrø
100 g sesamfrø
100 g solsikkekjerner
2 ts bakepulver

Visp egg, creme fraiche og olje sammen i en bakebolle.
Bland alt det tørre sammen, og hell det over i bollen. Rør godt. Vent med bakepulveret helt til slutt.
Fordel røra i to medium store brødformer. Røra blir veldig løs, så her må man bare fordele. Jeg anbefaler egentlig å bruke bakepapir i bunn, for min erfaring er at brøda er veldig vanskelig å få ut av forma uansett hvor mye jeg smører dem.
Stek på nederste rille, på 180 grader i ca 55 minutter.

Mange mener at dissa brøda ikke smaker så mye, men jeg syns dem funker fett med litt godt pålegg på :) Man blir skikkelig god og mett av to skiver, sjøl om skivene ikke blir så store. Bor du alene kan det vær lurt å dele brøda i to og fryse dem ned. Det pleier jeg å gjøre, så rekker jeg å spise dem opp før dem blir dårlige.


Lavkarbo knekkebrød - ca 24 stk.
2 dl solsikkekjerner
1,5 dl linfrø
1 dl sesamfrø
0,5 dl gresskarkjerner
2,5 dl kruskakli
2 ss fiberhusk (fås kjøpt på ICA eller sunkost/helsekost)
1 ts salt
5 dl vann

Detta her er superenkelt!

Du måler opp riktig mengde ingredienser og blander alt sammen før du tilsetter 5 dl vann.
Rør godt å la røra stå i kanskje 5 minutter, sånn at den blir litt tjukkere.

Blir den for tjukk tilsetter du bare litt mer vann.

Fordel røra utover to stekebrett, med bakepapir i bunn. Jeg vet det er vanskelig, men trikset er å få røra så jevn som mulig sånn at det blir jevnt stekt. Slikkepott er en fin ting her.

Stek ett og ett brett, på  160 grader. Etter 10 minutter tar du ut brettet og ruter opp passelige store ruter. Til meg blir det ca 12 på hvert brett, men det er opp til deg hvor store knekkebrød du vil ha.

Når dette er gjort setter du brettet tilbake i ovnen igjen, og lar det stå i ca 50 minutter. Da skal knekkebrøda være sprø og fine, men hold et lite øye med dem for det kommer jo an på hvor tjukt/tynt lag du har lagt.

Om du fordeler røra litt ujevnt, kan det hende at noen deler ikke blir helt sprø (det skjer iallefall meg noen ganger). Da setter jeg bare ned temperaturen på komfyren til ca 50 grader, og legger de mjuke knekkebrøda på ei rist og lar de ligge i ovnen til dem har blitt sprø. På den måten blir dem ikke brent.

Husk å ikke oppbevar knekkebrøda i poser, dem holder seg best i en kakeboks eller noe lignende. Og dem er så gode at det ikke er noe fare for at du ikke får spist dem opp før dem blir dårlige!

Enjoy!

Jeg var så flink rundt eksamen i vår, og gikk faktisk ned noen kilo. Sykt deilig følelse når Lee-buksa jeg ikke fikk igjen knappen på plutselig passa helt perfekt! Det er verdt å gi lavkarbo en sjanse, og det finnes mange gode oppskrifter på alt fra frokost til middag til desserter! Man ska slippe å sulte :)

Jeg drev liksom både med lavkarbo og rikshospital-dietten i vår, så jeg er litt usikker på hva det var som ga utslag og fikk buksa mi til å passe igjen. Men jeg har iallefall tenkt å gi lavkarbo, i kombinasjon med trening, en sjanse frem til jul. Gir det resultater er jo det bare helt strålende! Jeg vet det har hjulpet mange, det gjelder bare å finne motivasjonen.

Peace out!