Jeg synes bare det er så vanvittig sant!
Jeg sier sjølsagt ikke at det gjelder alle, men jeg og ei venninne har snakka litt om akkurat det her i det siste. Om det å leve nå. Jeg trur vi mennesker har en tendens til å sitte å vente på at livet ska begynne, på en måte. At vi er så opptatt av hva som skal skje, at vi liksom glemmer å leve her og nå. Det er som om nåtida kun blir et middel for å nå et mål.
Jeg vet at det ofte er tilfellet hos meg. Jeg ser frem til alt som en gang skal skje, enten det er ting/bevigenheter som er planlagt eller ikke, enten de er positive eller negative.
Jeg tok meg sjøl i å tenke sånn på skola senest i dag. Jeg sitter på forelesning, og det eneste jeg tenker på er hva som skal skje når jeg kommer hjem eller hva jeg skal gjøre i kveld. Hva gjør jeg? Jo, jeg planlegger fremtiden istedet for å nyte nåtiden. Okei, det er kanskje ikke så mye å nyte på en forelesning om tabellanalyse, men det er faktisk nyttig og det er det det handler om nå.
Vi gleder oss til helga, for da er den store festen. Eller vi gleder oss til påske, for da er det fri, vi skal hjem, gå på ski, møte venner.. Vi streber etter fremtiden og glemmer at i dag er faktisk en unik dag, som aldri kommer tilbake.
Jeg snakker sjølsagt ikke for alle, men det er akkurat som om vi venter på at livet ska begynne. At fremtida er livet. Helt fra vi var små barn, har vi sett fram til det som skal skje. Når vi gikk på barneskolen, kunne vi ikke vente til å begynne på ungsomsskolen. DA begynner livet! På ungdomsskolen passa en kanskje ikke helt inn og tenkte at på videregående, der kan jeg være akkurat den jeg vil og livet kan endelig begynne.. Så ble du kanskje skuffa, og tenkte at på universitetet begynner i alle fall livet, da flytter man ut og har blitt ordentlig voksen. Eller man henger på Studentersamfundet og gleder seg til man blir 20, slik at man kan gå et anna sted. Du skjønner poenget.
Som sagt, det er som om nåtiden bare er et middel for å nå et mål. Men når vi endelig når målet, klarer vi egentlig å nyte det? Da har vi jo satt oss nye mål..?
For min del prøver jeg å jobbe litt med dette. Selvfølgelig gleder jeg meg masse til å reise til USA i sommer, og jeg gruer meg skikkelig til eksamen! Men er USA-turen så stor, eller er eksamen så ufattelig grusomt at det er verdt å "kaste bort" nåtiden på? Når jeg kommer til den tid, er det ikke sikkert jeg klarer å nyte det fullt ut en gang, for da har jeg sikkert begynt å tenke på andre ting igjen, som f.eks flyturen hjem osv. You get my point? Dette var faktisk verre å forklare enn jeg hadde trodd, men jeg håper det gir litt mening..
Det står faktisk om det i bibelen også, det må bety at det er noe i det.
Vær derfor ikke bekymret for dagen i morgen!
For dagen i morgen skal bekymre seg for det som hører den til.
Hver dag har nok med sin egen plage. - Matt 6, 34
Jeg tenker at det ikke bare gjelder morgendagens plager, men også gleder og innhold generelt. Morgendagen kan ta vare på seg selv i mens, og i morgen kan vi blande oss :-)Jeg sier ikke at vi ikke kan glede oss til fremtiden, vi må bare ikke glemme at det er nå vi lever. Jeg tror på evig liv, bare ikke på denne jorda. Derfor har jeg lyst til å gjøre mest mulig ut av det. For guess what? Livet har begynt! Mitt liv begynte for snart 21 år siden, og plutselig er det over. Så hvorfor ikke fokusere på hver dag, som den er, istedet for å la livet løpe fra deg imens du legger planer?
Peace out!
