Post-eksamenstid

Godt nytt år, alle sammen!

Jeg ser at jeg ikke har skrevet et eneste innlegg siden begynnelsen av november. Det har i grunn ikke skjedd noe spesielt siden da - det vil si, det har skjedd mye, men ikke noe jeg har hatt behov for å utdype. Jeg har stort sett bodd på lesesalen siden oktober, det har vært lange dager med oppgaveskriving og eksamener. Men jeg har fullført og (forhåpentligvis) bestått første semester av mastergraden min. Det er en bragd, for jeg har virkelig vært i tvil på mange måter. I utgangspunktet hadde jeg ingen planer om å ta en mastergrad, og det skulle i alle fall ikke være innen sosiologi. Likevel ble det sånn, og jeg angrer ikke. Jeg var veldig bekymret for om jeg i det hele tatt kom til å klare meg gjennom et semester, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til eller om jeg ville klare å henge med. Jeg kan ikke påstå at første semester har vært lett, jeg vet ikke en gang om jeg har bestått begge eksamenene - men jeg har lært utrolig mye, kanskje mer enn jeg gjorde iløpet av tre år på bachelor. 

En etterlengtet juleferie nærmer seg slutten, i morra er det tilbake til hverdagen. Jula kommer alltid brått på, og førjulstida ble litt spesiell i et såvidt halvferdig rekkehus vi selv eier og bor i. Vi har på en måte blitt vant til at det ligger esker, listverk og andre påbegynte prosjekt rundt oss som vi må hoppe over hver gang vi forflytter oss i halvmørket. Det er en del av det å pusse opp, og det sies at man fort glemmer det når alt står klart. Det håper jeg vi gjør. Men det begynner faktisk å ligne noe nå. Vi har fått opp lister noen steder og vi benyttet oss av romjulssalget og bestilte både ny sofa og sofabord. Det tar riktignok over en måned før vi får det, men det er gjort. Vi fikk ny TV av foreldrene mine til jul, en svær en, og med ny TV-benk ble det ryddigere på stua også - i alle fall rundt TVen. Det er nå det begynner å bli skikkelig artig, nå som vi kan begynne å møblere og innrede slik vi vil ha det. Jeg skrev tidlig at det ikke ville være lenge til før-og etter-bilder av badet kommer, men som jeg har lært; ting tar tid. Jeg tror forøvrig det nærmer seg veldig med badet nå, der er det bare siste finish som gjenstår (som også kan ta flere uker). Dere får nøye dere med en liten sneak-peak på hvordan stua blir seende ut. 

I kveld står litt mer rydding på agendaen. Selv om det er mye som gjenstår er vi nødt til å få litt orden her. Jeg har noen travle uker foran meg, med intensivemner og orker ikke tanken på å komme hjem til fullt kaos slik jeg gjorde før jul. En siste julemiddag står på menyen i kveld, tilberedt av min kjære. Kan ikke tenke meg en bedre måte å avslutte juleferien på.

Håper dere også er klare for hverdagen igjen, og alt det nye året har å by på. Nå begynner vi med blanke ark og fargestifter tell, bruk dem godt.
Peace out!

Hvordan vite?

Jeg har ikke fått blogga så mye i det siste, men jeg ser at de få innleggene jeg har stort sett handler om lavkarbo og koselige turer jeg har vært på. Det har liksom vært det (og skole) som har opptatt meg mest de siste månedene. Men nå er det helt andre ting som surrer oppi hodet mitt.

Etter at jeg begynte på sosiologi-studiene, har jeg ofte fått spørsmål om hva jeg blir og hva jeg kommer til å jobbe med.  Jeg har aldri hatt et godt svar på det, for man får jo ikke en bestemt tittel av å ta en bachelor i sosiologi. Det er heller ikke et bestemt yrke som krever denne bachelorgraden. Nå i dag er jo ikke bachelorgraden like mye verdt som den en gang var, nå er det mastergrader som gjelder. "Hvorfor i all verden valgte du dette da?", kan du spørre. Det handlet mye om interesse da jeg bestemte meg for å studere på universitetet. Sosiologi virket interessant, og det var stort sett det jeg gikk etter. Jeg tenkte ikke mye på hva jeg kunne bruke det til eller hva jeg kunne jobbe med i ettertid. Jeg ville bare begynne et sted for å komme i gang.
Siden jeg aldri fikk et kall om andre ting å gjøre, fortsatte jeg. Og da jeg var over halvveis i graden tenkte jeg at jeg like gjerne kunne fullføre den. Nå er det snart jul, og etter jul skal jeg skrive bacheloroppgaven min. Men så da? Hva skal jeg gjøre etter det?


Hvordan finner man ut hva man vil gjøre? Jeg misunner dem som alltid har visst hva de vil. Jeg har jo tenkt på veldig mye forskjellig opp igjennom årene, men har forkastet ideene en etter en av ulike årsaker. Nå blir jeg bare stressa. Jeg har snart gått 3 år på universitetet og føler at jeg er nødt til å begynne med noe nytt til høsten igjen. Jeg kan selvfølgelig ta en mastergrad, men hva er poenget med det når det ikke interesserer meg? Det frister ikke, jeg ser det ikke for meg, det er rett og slett uaktuelt.

I motsetning til den 19år gamle Linn Monica som valgte et studie basert på at emnene virket interessante, tenker jeg nå mer på resultatet. Jeg tenker mer på det jeg sitter igjen med etter studiet enn fagene i seg selv. Det jeg har tenkt mye på nå i det siste er eiendomsmegling. Og jeg kjenner at det er noe jeg føler en sånn entusiasme rundt, en mye større entusiasme enn det jeg har kjent tidligere. Jeg har lest vanvittig mye om det. Om selve arbeidsdagen til en eiendomsmegler, om jobbmuligheter, om studieforløpet, fagene og studiestedene. Det skremmer meg litt å tenke på at jeg kanskje skal studere på BI. Tenk om det ikke er noe for meg, tenk om det er kjempevanskelig, tenk om jeg blir en dårlig megler og ikke selger et eneste hus! Jeg må bare bestemme meg snart. Jeg blir så stressa av å ikke vite. Og det er utrolig umotiverende å jobbe med oppgaver og lese til eksamen når jeg ikke ser relevansen av det.

Hvordan finner man ut hva man vil jobbe med? Og hvordan kan man vite om det valget man tar er rett, uten å ha prøvd? Hvor mange studier skal man begynne på før man finner noe man trives med? Har du et svar, vil jeg gjerne ha det.

Puh, nå har jeg i alle fall lettet hjertet. Nå husker jeg hvorfor jeg en gang i tiden skrev dagbok.

 

Peace out!

Studietiden er i gang

Snap back to reality.

Som sagt, har sommern vært en av de beste jeg har hatt! - Men sommeren varer desverre ikke evig, høsten er rett rundt hjørnet (for nå skulle man nesten tro det var sommer igjen) og jeg har blitt sosiologistudent i trønderhovedstaden.

De første ukene som student har vært veldig bra! Hæla i taket og tenna i tapeten fra dag én med faddergruppa. En super måte å bli kjent med nye mennesker på. 12 dager med alt fra rebusløp til stand-up, til rølpefyll på Club Gossip i finstasen!
Vi planlegger til og med reunion allerede. Vengaboys spiller på Samfundet til helga, og da er det klart for 90-tallsfest! Ingen fare for å kjede seg i den byen her, tror jeg.

Har vært litt spent på universitetstilværelsen, om det er noe for meg. Er nå inne i den andre ordentlige uka med forelesninger, og jeg ser for meg at det blir noen timer med lesning utover, ja. Det er ikke videregående, for å si det sånn. - Men igjen, jeg har jo aldri trodd det heller. Merker bare at etter et år med fri fra studier, kom det kanskje litt brått på å måtte lese så mye sjøl.
Så nå er det tilbake til hverdagen, eller virkeligheten om du vil, og alt som hører til. (Hey, jeg kan rime også.)
Det er mye som kverner oppi hodet mitt nå. Folk spør om jeg trives med studiene.. Vi har allerede fått mange av oppgavene, og jeg ser på de med blanda følelser. En av dem skal leveres om 2 og en halv uke. Ikke alle bøkene er kjøpt inn fra min side, og jeg vet det er lurt å være forberedt når man kommer på forelesning.. Jeg har bare ikke rukket å samle meg helt, og det har ført til at jeg føler meg litt smådum. Er spent på året jeg har i vente.

...Så om jeg trives med studiene? Spør meg heller om en måned. I mens skal jeg ha en positiv innstilling, og huske på at jeg kan, hvis jeg vil!

Peace out!