De ulike fasene

Vi er i oktober, det har gått 3 måneder siden vi overtok leiligheten vår, og det er mer eller mindre 2 måneder sida vi flytta inn i kaoset. Folk lo da vi sa vi skulle ha det meste klart til vi flytta inn, og nå skjønner jeg hvorfor. Oppussing er ikke gjort på 1-2-3. 

Det går selvfølgelig fremover, men det er ikke alltid like rosenrødt. Jeg har funnet ut at det er flere ulike faser vi (i alle fall jeg) har vært igjennom i løpet av disse 3 månedene. Fase 1 var helt i begynnelsen, da alt bare var gøy, energien var på topp, og det var gøy å rive alt som skulle rives. Så kom fase 2, hvor vi fikk gjort veldig mye selv om det var slitsomt. Vi jobba dag og natt, vi hadde en plan, og endringene var synlige. En spennende fase det også. Fase 3 kaller jeg bare "drittlei". Den siste måneden har jeg vært i fase 3. Det er liksom da alt går i mot oss, som for eksempel at IKEA ikke har sendt med alle delene vi har betalt for til kjøkkenet, og det er flere ukers ventetid på det. At vi klarte å ødelegge en del av benkeplata, slik at vi ikke har kjøkkenbenk og ikke vet om vi må kjøpe nye benkeplater eller om vi kan erstatte den ødelagte delen (det ser ut til at det tar noen år før vi får svar på det også). Det vil jo da også si at vi fremdeles ikke har vask eller platetopp på kjøkkenet heller. Men det er ikke bare IKEA som utgjør fase 3, det er kombinasjonen av det å  bo et sted uten møbler, uten ordentlig strøm, uten dusj, uten muligheten til å lage seg ordentlig mat, man er omgitt av rot, man vet ikke hvor viktige ting har tatt veien i flyttekaoset, man er sliten, det er hundre andre ting som skulle ha vært gjort, oppgaver som skal skrives, pensum som skal leses, rygg som bør pleies, vennskap som bør pleies (heldigvis har jeg verdens mest forståelsesfulle venner, som forstår hvorfor jeg er usosial og fremdeles vil være venner med meg), you name it… 

Heldigvis tror jeg kanskje jeg er på vei ut av fase 3. Fredag ettermiddag ble badet (endelig!!) klargjort av fagfolk, og resten av helga fikk vi god hjelp av mamma og pappa. Nå er det faktisk ganske ryddig her, og vi har dusja hjemme for første gang! Stas.

Det er veldig lite som står igjen på badet nå, og det er skikkelig artig å se resultater igjen. De første før-og etter-bildene blir nok fra badet, så får dere se hvor utrolig stor forandringen er. Sånnsett er det ikke verdens undergang at vi ikke kommer lenger med kjøkkenet nå, for vi får jo gjort mye annet. Vi har prøvd oss på litt gulvlegging igjen, det ble ikke så aller værst det heller.

Jeg gleder meg veldig til å få enda mer orden her, og begynne å ta i bruk hjemmet vårt på ordentlig. Det skal bli deilig å få inn møbler, jeg tror hagemøblene til mamma og pappa har gjort sin nytte snart. Det er utrolig hvor avhengig man egentlig er av ting man ellers tar for gitt. Jeg har lært hvor stor betydning et bad har, noe jeg ikke har tenkt særlig mye på før. Jeg har prøvd å leve uten do, jeg vet nå hvor avhengig jeg er av å kunne dusje når jeg vil, og jeg har erfart hvor slitsomt og tidkrevende det er å være avhengig av andres dusjer. Samtidig har jeg bevist at jeg klarer å gå ganske lenge uten å vaske håret, selv om jeg ikke liker det så godt. Det er sikkert fler som vil sette større pris på meg i en ren utgave.

Peace out!

Update

Nå er det faktisk over en måned sida vi flytta ut av den gamle leiligheten vår, og jeg har vært skikkelig dårlig til å legge ut bilder og oppdateringer angående huset vårt. Tida går vanvittig fort, mens oppussinga går litt sakte. Hverdagen kom skikkelig brått på i år. Masse jobbing i august, både på jobb og hjemme, og plutselig var jeg masterstudent. Det er utfordrende å være heltids masterstudent, hvor det kreves at man virkelig jobber, ha en deltidsjobb man er glad i, men som samtidig er fysisk krevende pga at jeg har den ryggen jeg har, OG i tillegg pusse opp hjemme. Det er ikke rart det går litt sakte nå egentlig. Man blir sliten etter en dag med lesing/skole eller en dag på jobb. Da er det også litt slitsomt å komme hjem til et hus som verken har kjøkken, møbler eller dusj. Derfor, etter å ha spist et eller annet som kan varmes i mikrobølgeovnen til middag, kaster vi oss ikke akkurat over arbeidet med like stor entusiasme som vi gjorde i begynnelsen.

Men det har faktisk skjedd en del endringer her siden sist jeg skrev. Vi har lagt varmekabler i gulvet i gangen, og det er flislagt! Gangen er helt ferdig, der mangler vi bare å få inn skyvedørsgarderobe og å få hengt opp diverse på veggene. Ska legge ut et før-og etterbilde når det er klart. Det hoper seg opp så mye rot der, ting som skal kastes og ting vi bare aldri får bært inn, så det kan ta sin tid. Vi har også fått fliser på badromsgulvet, og mosaikk på dokassa. Og endelig har vi hengt opp toalettet - hurra! Det gjør seg å ha do i hus.

I løpet ava uka (forhåpentligvis) kommer veggflisene opp også, og da er det bare innredning og strøm som står igjen. Gleder meg veldig til det! Se for deg fine, avlange, hvite, blanke fliser på veggene - og et mosaikkhjørne i dusjen.

Vi var veldig effekive i helga. Det er jo stort sett bare i helgene vi får gjort noe, i alle fall såpass mye at det synes. Vi har fått skrudd sammen og hengt opp en stor del av kjøkkenet. Og det er så spennende når man får følelsen av hvordan det kommer til å se ut. Veldig fornøyd så langt, selv om vi måtte finne oss et annet kjøkken enn det vi i utgangspunktet hadde lyst på.
Det er godt å se at den stygge gule murveggen forsvinner sakte, men sikkert. Stua er også ferdig malt nå, men der får vi ikke gjort så mye før kjøkkenet er ferdig - for der står det masse kjøkkengreier, som oppvaskmaskin og komfyr. Men så fort det er satt på plass kan vi få inn sofa og innrede stua på ordentlig. Vi har klart oss lenge uten sofa og TV nå, synes nesten vi burde få litt ros for det.

Per Magnus har også blitt et år eldre siden sist. 25års dagen hans ble feiret i leiligheten til Espen og Kathrine, med kake på senga og ordentlig frokost som jeg så godt liker å stelle i stand. Har man bursdag, så har man bursdag. Planen var jo å ha en ordentlig feiring her med venner og familie, men det er jo fremdeles ikke spesielt levelig her, så jeg er veldig glad for at vi bodde i den leiligheten akkurat da.  Gaven var helikoptertur, men det fikk ikke bursdagsbarnet vite før vi stod på parkeringsplassen til Helitrans på Værnes. Først da fikk han ta av seg bindet foran øynene - og jeg tror han ble veldig glad. Det var gøy å kjøre helikopter, og ekstra stas når ingen av oss hadde prøvd det før. Bursdagsbarnet fikk til og med prøve å styre helikopteret, noe jeg syntes var litt skummelt. Og vi tok selvfølgelig mange, mange bilder. Vi fikk til og med et lite flyfoto av borettslaget vi bor i.

Vi så veldig godt hvilken leilighet som er vår, på grunn av den nye plattingen. Den skilte seg ut! Du kan jo prøve å se om du ser hvor det er (det er rekkehusene til høyre, og hus nr 2 ovenifra). 

Nå er det like før jeg skal finne senga (eller, senga er jo funnet - det er som oftest her jeg sitter, siden det ikke er så mange andre møbler å ta av enda), for i morgen er en ny 8 timer lang skoledag. Jeg skal prøve å være flinkere til å oppdatere bloggen, for vi pusler jo faktisk med ting her i huset innimellom alt det andre samfunnet krever av oss. Og vi har fryktelig lyst til å bli ferdig og begynne å bo her ordentlig, for det tar på å leve på den måten her. Men snart er det helg igjen, og da får vi nok gjort en hel masse. 

Peace out!

Starbucks coffee

Det er ikke akkurat noen hemmelighet at jobben har tatt mye av tida mi i det siste. Dere har kanskje fått med dere at jeg har fått jobb som shiftleder i Starbucks, og at jeg har fått være med å starte opp de første Starbucks-kafeene her i Trondheim. Sykt spennende, og gøy!

 



 



 

Barista Basics. Litt teori må til.



Aromalab - hvilke smaker passer til hvilke kaffesorter?

 

Frappuccino-making

 

Terpe på å steame melk til perfekt cappuccino



Eksperimentere med ingrediensene



Butikkene ferdigstilles

Starbucks Værnes har kommet godt i gang, og nå er det en liten uke siden vi åpna i Kongens gate. Ta gjerne turen innom du også! Finnes det noe bedre enn et hyggelig kafebesøk nå som kulda setter inn?

God høst, peace out!

Tid for blåbær!

Sist vi var på hytta, plukka vi et helt spann med blåbær som vi tok med oss hjem. Det var vanvittig mye bær, og vanvittig koselig - og bløtt - å plukke. Jeg har selvfølgelig gjort et forsøk på å lage noe godt med disse blåbærene;

Rørt blåbærsyltetøy
(et must med bær i hus) uten å koke og selvfølgelig uten sukker. Fant en fin artikkel om sukkerfritt syltetøy, fordelene med å spise bær, generelle tips når man vil spise sunt og enkle oppskrifter på sukkerfritt syltetøy. Du finner artikkelen her. Jeg prøvde meg på rørte blåbær, og det var perfekt til cottage cheese-pannekakene jeg har blitt så glad i. Det eneste som er synd med syltetøyet er at holdbarheten er forholdsvis kort, siden det ikke kokes - men det er jo bare å lage små porsjoner, og siden det er såpass sunt er det heller ikke noe problem å få spist det opp før det blir dårlig. Nam!

 



Jeg prøvde meg også på blåbærmuffins laget på kokosmel. De ser jo forferdelig guffne ut i grunn, siden de blir litt grønn-aktig i fargen, men smaken er frisk. Kanskje ikke det beste jeg har laget, det er noe med kokosmelet som gjør det annerledes søtt - men min kjære liker dem, så det er vel bare litt uvant. Nettsidene til Funksjonell Mat har fantastisk mange gode oppskrifter basert på sukrin. Veldig mange fine tips til deg som vil bytte ut sukker med noe sunnere. Det var også der jeg fant oppskriften på muffinsene, og tilsatte blåbær i dem. Verdt et forsøk.

 

 

Det siste jeg prøvde meg på var å lage trollkrem med blåbær. Veldig enkelt, og samme prinsippet som vanlig trollkrem med tyttebær - bare å bytte ut tyttebærene med blåbær. Jeg har aldri lagd trollkrem før, som jeg kan huske, så jeg tror jeg enten piska eggehvitene litt for mye (eller kanskje for lite?). Uansett hva feilen var, skilte det seg litt etterhvert - men det kan jo hende det er fordi det er så mye saft i blåbær. Hva vet jeg? Vi rakk likevel å spise en skål mens kremen enda var noenlunde fast, og det var overraskende godt! Vi har fremdeles litt bær igjen i fryseren, så jeg kommer nok til å prøve det igjen. Tenker det også kan være spennende å prøve med andre bær, som f. eks bringebær.

 

 

Når ting roer seg litt på jobb, står tyttebæra for tur - vi fikk plukka med oss et helt spann av det også.

Håper dere fikk litt inspirasjon til hva dere kan bruke blåbær til! (Ja, jeg føler meg litt som en bestemor når jeg har fryseren full av bær og kommer med anbefalinger - har blitt så voksen...).

 

Ha en god uke videre.
Peace out!


 



Høstens vakre farger

Høsten er den fineste årstiden, spør du meg. Jeg er ikke så veldig glad for at kulda kommer, men det er så innmari fint med alle fargene! Jeg føler meg egentlig litt gammel når jeg sier sånne ting, men i det siste har jeg innsett at jeg begynner å bli litt voksen. Setter pris på høstens farger, og de "små gledene" i hverdagen, samtidig som jeg har blitt vanvittig praktisk av meg. Nå gjelder det ikke lenger å kjøpe mest mulig klær for pengene, men heller å finne noe av god kvalitet som varmer, er praktiske, og som varer en stund. Trodde aldri jeg kom til å bli så "voksen".

Akkurat det med de voksen-greiene kan jeg komme tilbake til i et senere innlegg, nå ville jeg egentlig bare vise dere hvor vakker høsten er i Trondheim om dagen.

 

 

God høst!

Peace out.

Et siste farvel til sommeren

Ingen tvil om at høsten har ankommet trøndelag. Bladene er gule, kulda sniker seg innpå, vinterens dunjakke er kjøpt, studiene er i full sving, og ikke minst; jeg har blitt sjuk.

Det har ikke vært særlig til aktivitet på bloggen her i det siste, ser at jeg ikke har skrevet noe iløpet av august - og nå er september snart over også. Men nå som jeg har blitt sjuk, og sitter med pledd og tekopp, har jeg (endelig) tid til å ta et siste farvel med sensommeren. Og med disse bildene som oppsummerer siste del av min sommer, ønsker jeg høsten velkommen.

Peace out!

So little time, so much to do

Det er veldig dumt av meg å blogge istedet for å lese. Lurer på hvor motivasjonen min er? Den har fordufta helt, trur jeg. Og det er egentlig litt skummelt med tanke på eksamen... Jeg trøster meg med at jeg er et skippertakmenneske, og at det somregel går bra. Men det er veldig mye som skal gjøres på kort tid, og jeg merker at jeg blir litt stressa. Og hva skjer når frøken Lilleberre stresser da? Jo, da blir a sjuk.. Så her sitter jeg da, med ullskjerf, ulljakke, ullsokker og varmeovnen på full speed, og tenker "detta har jeg ikke tid til!".


Når jeg ikke sitter å tenker på alt jeg egentlig burde ha gjort, driver jeg nå med denna lavkarboen min da. Jeg har vært flink med trening i det siste også, og det gir visst resultater. Jeg har faktisk gått ned 9 kg sida jeg kom hjem fra USA i juli! Det er nesten 10 kg altså! Er selvfølgelig mer imponerende å høre om de som går ned sånn 20-40 kg, og de beundrer jeg virkelig. Men for meg er 9 kg ganske mye. I flere år har jeg har prøvd alt for å bli kvitt et par kilo, men aldri fått det til. Derfor er det ganske deilig at de klærne jeg en dag håpa på at jeg kunne få brukt, endelig passer på ordentlig! Juhu!
Målet mitt var å prøve lavkarbo frem til jul og se om jeg ble fornøyd med resultatet. Jeg fører logg til og med, så jeg har oversikt. Det skal bli spennende å se om jeg fortsetter å gå ned, eller om jeg stopper opp. Et par kilo til håper jeg at jeg klarer.


Vennene mine sier jo at jeg ser bra ut, de sa det til og med før jeg begynte på lavkarbo. Men det handler ikke alltid om hva andre synes, for meg er det her viktig for at jeg sjøl skal føle meg bra.

Sist jeg var hjemme dro jeg og mamma på en liten shoppingrunde. Og jeg fant meg både en ettersittende kjole (noe jeg aldri har villet gå med eller følt meg vel i før), og en jumpsuit (noe jeg aldri trudde jeg kunne kle, sånn helt seriøst). Men det endte nå opp med at jeg kjøpte begge deler, og det er litt stas!

Nå skal jeg bare prøve å bli frisk, og virkelig gi jernet når det kommer til lesinga. Blir vel boende på lesesalen fremover. En viss person kommer jo snart hjem på perm igjen også... og da kan jeg jo ikke ha det travelt ;)

Peace out!

Långa nätter

Det har det vært mye av i det siste. Jeg har hatt armyguy-en min hjemme på perm. Da ble det noen lange netter. Men type fine, lange netter. Hvor man aldri blir trøtt, spiser is og prater i timesvis.

Så er det de litt mindre morsomme lange nettene nå da. Hvor man faktisk er trøtt, men ikke får sove. Hvor man ligger og ruller rundt i den store senga og tenker at "nå er det bare fem timer til jeg må stå opp! Sove!" Hvor man fryser fordi vinteren er like rundt hjørnet, men man må ha vinduet oppe. Hvor man omsider sovner og sover skikkelig godt like før vekkeklokka begynner å synge "Man in the mirror", for å gi meg en mjuk start på dagen.

Tittelen på innlegget mitt er tittelen på en Melissa Horn-låt. Hun spiller på Samfundet i dag, og jeg fikk akkurat ikke kjøpt billetter. Veldig irriterende. Fint for meg at jeg er veldig flink til å kose meg med albummene hennes på egenhånd. Tekstene hennes er helt fantastiske. Tror ikke jeg har funnet en eneste låt jeg ikke kjenner meg igjen i.

"Långa nätter
där ute finns en värld av långa nätter
och jag sitter vid fönstret i mitt rum
och blickar ut över stadens alla ljus"

Peace out!

Et lite høsteventyr...

Jeg har hatt besøk av Nina. Hurra, hurra, hurra!

Det har vært mye å gjøre og mye å tenke på de siste ukene, så det å få besøk av min kjære Nina gjorde veldig godt. Det var som ha en liten høstferie, hvor man kan koble helt av fra hverdagen.

Vi har gått rundt i byen og sett i de aller fleste butikkene, og spist god lunsj på jordbærpikene. Vi er av den type jenter som syns det er veldig koselig å bare gå å kikke i butikker uten nødvendigvis å kjøpe noe. Mange syns dette er meningsløst, men jeg liker det. Det er jo lov å drømme seg litt bort i alt det fine de har på Kremmerhuset, og man sparer penger. Jeg liker at det er noe jeg deler med Nina.

Vi har kost oss med god mat foran TV'n. Vi har sittet inne i regnet og sett begge "Sex and the city" filmene, og drukket flere liter te.
Gud er så kul at vi nesten ikke har blitt bløte heller, til tross for det stygge været. Han passet på at vi var inne idet han sendte de værste regnskurene.

På søndag kveld dro vi på kveldsmesse/ studentgudstjeneste i Nidarosdomen.
Tenk at jeg har bodd i Trondheim i over et år, og dette var aller første gang jeg var inne i domen. Jeg har alltid hatt lyst til å se innsiden av den kirka, og det var helt utrolig nydelig. Det at det vi fikk vært med på kveldsmesse i tillegg var utrolig fint. Det var en skikkelig god og rolig atmosfære når vi kom inn i kirkerommet. Jeg er veldig glad for at jeg fikk dele den opplevelsen med akkurat Nina, og vi ble begge litt rørt av hele stemningen som møtte oss der inne.

Vi var ikke kjent med noen av sangene som ble sunget. Ikke en gang trosbekjennelsen var den samme som vi er vant til, men det var innmari godt å bare sitte der å være en del av det. De få gangene jeg er i kirka ellers, har jeg som regel vært med på planleggingen og har masse ansvar underveis. Dette gjelder nok Nina også.
Det var både lystenning og nattverd, akkurat det jeg trengte. Ordentlig påfyll. Kanskje jeg våger meg dit alene neste gang.

Vi gikk en tur langs elva også. Det er ganske fint der om høsten.
Jeg er så glad i Bakklandet, så jeg tok selvfølgelig med meg Nina dit på kafèbesøk. Det er forresten en av de tingene jeg elsker med høsten; å kunne kose seg inne med en varm kopp te eller kakao mens det både regner og blåser utendørs.

Selv om vi begge er glade i å gå å kikke i butikker, ble det litt shopping også. I alle fall på meg. Jeg kjøpte meg faktisk sko, av alle ting jeg egentlig ikke trenger, men bare vil ha. Jaja, jeg er ikke jente for ingenting heller.



Helga gikk utrolig fort, men det var som et lite høsteventyr. Fylt av kos, latter og mye fjås. - Som det alltid er når jeg er med Nina.

Nå sitter jeg og hører på det nye albumet til Melissa Horn og drikker vennskapste, mens jeg tenker over hvor heldig jeg er som har så mange bra mennesker i livet mitt. Deriblandt du, Nina gee!

Peace out!

Det føles så bra!

I går leverte jeg inn semesteroppgaven min i religionsvitenskap. Juhu!
Jeg er jo kjent for å vær et skippertak-menneske, og det slår aldri feil. Det finnes ikke en eneste gang hvor jeg ikke har vært frustrert over meg sjøl for at jeg begynner å skrive for sent. Men jeg ble ferdig denne gangen også, og slipper å tenke mer på det på en stund.

Når det gjelder lavkarbo, går det faktisk også ganske bra. Det er ikke så vanskelig som jeg først trodde. Det ligger så mye bra oppskrifter på nett, og når du først har satt deg inn i hva som er bra og ikke bra, er det egentlig ingen sak. Man kan jo til og med lage deilige kaker og konfekt som er lavkarbo! Jeg gleder meg allerede til jul! Jeg har tatt av meg noen kilo også, og det føles bra.

Lavkarbobølgen har jammen tatt av. Det snakkes jo om det over alt om dagen. Først er det superbra, så begynner nesten alle med det, også er det plutselig både usunt og farlig. Jeg har ikke satt meg veldig inn i det som har blitt sagt om hvorfor det ikke skal være bra, men jeg tenker at om det er pga. "alt fettet" som alle snakker om, så trenger det jo ikke være sånn. Det er i alle fall ikke sånn for min del. Jeg spiser ikke bare fett selv om jeg går på lavkarbo. Dessuten er det vel heller en moderat lavkarbo"diett" jeg går på. Jeg har i all hovedsak bare kuttet ut poteter, ris, pasta og brød. Også er jeg litt mer obs på karboinnholdet i ulike matvarer jeg kjøper.

Appropos det å kjøpe matvarer; jeg var på en helsekostbutikk her om dagen. Og der fant jeg en ferdig blanding til lavkarbobrød! Møllerens har også en blanding dem kaller lavkarbobrød, men der er karboinnholdet nesten 5 ganger mer enn det her.
Brød er kanskje noe av det jeg har savna mest. Selv om jeg har bakt flere ulike ting som erstatning, er det noe spesielt med ordentlig brød som jeg savner. Dermed tok jeg sjansen på den ferdige blandinga fra Funksjonell mat, hvor man kun skal tilsette vann.

I eska var det med en liten form også.
Og jeg er enig med dama i butikken; enklere enn det her blir det faktisk ikke.

Prisen derimot, 49 kr for et lite brød, er jeg heller skeptisk til. Resultatet ble veldig bra, og jeg syns det smaker mere brød av det her enn det jeg pleier å bake selv. Dessuten metter det veldig, og jeg har det en god stund selv om det ikke er så stort.

Kun 2,5 gram karbo per 100 gram, og ca 1 gram per skive. Dette blir nok ikke mitt daglige brød (ba-bam-ptsjj), men jeg tar meg kanskje råd til å kjøpe det en gang i blant.

Ellers; jeg skal omsider få kommet ordentlig i gang med treninga, som forhåpentligvis gir meg mer overskudd. Jeg kan ikke skryte av at det er det jeg har hatt mest av i det siste.

I morra kommer min kjære Nina på helgebesøk! Som vanlig har vi ingen problemer med å plukke opp tråden akkurat der vi slapp den, så det blir nok en helg fylt av latter og internhumor. Jeg gleder meg! Det ser forøvrig ut til at oktober blir en bra måned. Etter en periode hvor jeg ikke helt har vært meg selv, har jeg mange ting på agendaen igjen. Og det følses så bra!


Peace out!

Livets små gleder

Det er rart. Det har vært en lang dag. Den starta faktisk så tidlig som kl 06.30 i dag tidlig. Jeg stod opp, satt på radioen, satt på kaffen. Ordna meg klar til en ny tirsdag. Spiste frokosten i vinduskarmen og bare speida ut vidnuet og så på alle de som hasta i vei, klar for sin nye tirsdag. En veldig rolig og god start på dagen.

Var på forelesning som vanlig. Leste litt. Tok bussen hjem, og bakte noe lavkarbogreier. Spiste nydelig mat. Jeg så til og med håndballkamp på TV, som for meg er en av livets større gleder.
Håndtaket på ytterdøra mi er løst, og faller av i ny og ne. Og mens jeg så TV senere på kvelden, raste hele hylla mi ned. Et digert brak. Glass i tusen knas og saker strødd utover hele gulvet. Med andre ord, en dag fylt av mye forskjellig. Både gleder og "sorger".

Likevel var det tekoppen min som ga meg mest glede i dag. Det fikk meg til å tenke at det ikke er de store tinga som er de viktigste bestandig. Det å sitte i sofaen med et pledd og en stor kopp te var det som gjorde meg tilfreds i dag. Jeg ble fylt av en veldig behagelig ro, etter å ha vært helt på gråten av måtte rydde opp etter hylla... Jeg satt jo egentlig å ventet på en eller annen supermann som skulle redde meg fra min plutselige elendighet.
Det er deilig at jeg har evnen til å kunne glede meg så stort av noe så lite.

 Peace out!

Min egen verden

Jeg har vært litt i min egen verden i det siste, føler jeg. Om du hadde spurt de nærmeste vennene mine, ville dem nok sagt at jeg er en veldig sosial og utadvent person. Det er ikke sånn jeg har følt meg. Kanskje jeg bare er veldig sliten. Det har jo stort sett gått i ett sida eksamen i vår.
Jeg har ikke hatt noe spesielt lyst til å møte mennesker. Det har gått litt opp og ned, som en slags berg- og dalbane, men jeg har som oftest landa på det at jeg ikke vil være sosial på noen som helst måte. I det ene øyeblikket sang jeg og hoppet rundt som et lite barn, og hadde lyst til å gjøre alt på en gang. I det neste orket jeg ikke tanken på å gå ut døra. Tiltak. Jeg drøyde i evigheter bare med å gå til butikken. Ulikt meg.

Det har heldigvis blitt bedre, men det kan jo også hende at jeg er på toppen av berg- og dalbana og bare venter med å rase ned i en rykende fart! Let's hope not.
For jeg har det egentlig ganske bra. Det er ikke mye jeg kan sette fingern på. Skola er skikkelig bra nå som jeg har valgt alle emnene mine sjøl. Innføring i kristedommen er skikkelig interessant! Jeg har alltid hatt lyst til å lære litt mer enn det jeg kan fra før. Trur aldri jeg har vært så ivrig på forelesning noen gang. Og jeg hadde skikkelig problemer med å droppe en av forelesningene når jeg var sjuk. Pedagogikkfaget jeg har handler om den moderne barndom, og det er også veldig interessant. Psykologifaget er spennende det også, men det krever at man leser og forstår en del mer enn de andre faga. Og sida jeg har levd i den lille verdenen min i det siste, henger jeg litt etter med lesinga.
I tillegg til spennende forelesninger har jeg masse bra venner rundt meg i byen. Jeg har vært en del hjemme hos mamma og pappa i det siste også, der har jeg følt meg veldig trygg. Og kjærligheten... Tja, hva skal jeg si? Tror kanskje ikke jeg sier noe om det. Men jeg har det jo egentig ganske bra.

Kanskje jeg bare tenker for mye. Kanskje det skyldes høsten som kommer snikende på. Kanskje jeg bare trenger å være litt usosial. Jeg var jo nesten litt for sosial i fjor. Kanskje jeg ikke skal bekymre meg så mye over berg- og dalbane greiene? Det går vel over når jeg er klar.

I helga skal jeg faktisk våge meg på ost, kjeks og vinkveld med noen søte jenter fra faddergruppa. Det får være en god start.

"Sometimes we think we can solve it all.
And when we try we make our own call.
But when we fall it reminds us all
that we should
yes we should
follow YOU!"

Peace out!

Kveldstanker

"Hva noen sier til deg, betyr ingenting. Det eneste som betyr noe, er hva du tenker etter at de har sagt det."

Nå sitter jeg i leiligheten min og har tent mange stearinlys i høstmørket.
Egentlig synes jeg høsten er en fin årstid. Den er koselig, det er en kose-årstid. Man finner fram pleddet igjen, setter frem telysene og kan varme seg på en kopp te eller kakao.
Selvfølgelig begynner det å bli kaldt og mørkt, og været kan til tider være litt deprimerende. Her i Trondheim f. eks, er det bare regn nå. Men det er denne årstiden, i mellom det å gå barbeint i gresset og det å stå på ski og lage engler i snøen, at innetiden blir så fin. Det er så godt å komme inn etter å ha gått hjem fra bussen i regnet. - Det er da jeg koser meg mest inne.

Legger ved noen bilder av hvordan jeg har fått det i leiligheten. Koser meg i "mitt lune hi" :-)

Jeg tenkte på det i dag, når jeg stod under paraplyen og venta på bussen til skola. At jeg er glad jeg bor i Norge. Jeg kan virkelig irritere meg over været mange ganger, men så heldige vi egentlig er, som får oppleve alle fire årstidene. I Uganda, som ligger på ekvator, har de liksom ingen årstider. Det er bare sommer og varmt hele tiden, bortsett fra noen perioder med regn. Vi drømmer jo mange om sommer hele året, men jeg syns det blir utrolig slitsomt i lengden.
Med årstidene har man noe å glede seg til, uansett hvilken av de man elsker. I mange andre land må man bare finne seg i det samme.. Man må oppleve noe man ikke liker så godt, for å kunne sette ordentlig pris på det man virkelig liker.
Jeg for min del er som sagt glad i høsten, men jeg synes egentlig hver årstid har sin sjarm og har funnet noe jeg elsker med dem alle.

Bortsett fra å gå rundt å tenke på været, prøver jeg å være en flittig student så godt det går. Det er mange baller i lufta nå, kjenner jeg. Men sosiologi er spennende! Det har fått meg til å tenke mye mer, på nye måter, og jeg merker også at jeg stiller meg kritisk til påstander i større grad enn før. - Og dette bare etter en måned med faget.
Det er også greit at vi har oppgaver nå, som jeg alikevel sitter inne med pleddet mitt. Det blir nok værre med eksamen rundt juletider. Jeg bare elsker desember og advent! - og har aldri måtte gjøre spesielt mye skolearbeid da, så det blir nok hakket kjipere. Det får jeg heller tenke på når den tid kommer.

Når jeg blir urolig for det som skal skje, liker jeg å tenke på at "I may not know what tomorrow holds, but I do know who holds tomorrow." Og med det i tankene føler jeg meg rimelig trygg.

Og i mens jeg venter på "morgendagens problemer", tar jeg èn deilig høstdag av gangen og prøver å sette pris på de små tingene, som f. eks en god kopp hjemmelaget kaffe mocca :-)

God høst!
Peace out.

Studietiden er i gang

Snap back to reality.

Som sagt, har sommern vært en av de beste jeg har hatt! - Men sommeren varer desverre ikke evig, høsten er rett rundt hjørnet (for nå skulle man nesten tro det var sommer igjen) og jeg har blitt sosiologistudent i trønderhovedstaden.

De første ukene som student har vært veldig bra! Hæla i taket og tenna i tapeten fra dag én med faddergruppa. En super måte å bli kjent med nye mennesker på. 12 dager med alt fra rebusløp til stand-up, til rølpefyll på Club Gossip i finstasen!
Vi planlegger til og med reunion allerede. Vengaboys spiller på Samfundet til helga, og da er det klart for 90-tallsfest! Ingen fare for å kjede seg i den byen her, tror jeg.

Har vært litt spent på universitetstilværelsen, om det er noe for meg. Er nå inne i den andre ordentlige uka med forelesninger, og jeg ser for meg at det blir noen timer med lesning utover, ja. Det er ikke videregående, for å si det sånn. - Men igjen, jeg har jo aldri trodd det heller. Merker bare at etter et år med fri fra studier, kom det kanskje litt brått på å måtte lese så mye sjøl.
Så nå er det tilbake til hverdagen, eller virkeligheten om du vil, og alt som hører til. (Hey, jeg kan rime også.)
Det er mye som kverner oppi hodet mitt nå. Folk spør om jeg trives med studiene.. Vi har allerede fått mange av oppgavene, og jeg ser på de med blanda følelser. En av dem skal leveres om 2 og en halv uke. Ikke alle bøkene er kjøpt inn fra min side, og jeg vet det er lurt å være forberedt når man kommer på forelesning.. Jeg har bare ikke rukket å samle meg helt, og det har ført til at jeg føler meg litt smådum. Er spent på året jeg har i vente.

...Så om jeg trives med studiene? Spør meg heller om en måned. I mens skal jeg ha en positiv innstilling, og huske på at jeg kan, hvis jeg vil!

Peace out!

Flyttefeber

Da er jeg egentlig midt oppi kaoset! Det er snart en uke siden vi forlot Tynset, og prøver så godt vi kan å komme i orden i det nye huset.
Har ikke hatt nett der, men nå er jeg på Tynset en tur igjen for å jobbe litt, så her er en liten oppdatering:

Har vært flink "guttejente" og hjulpet pappa med å taue bil til vraking!

Den første snøen la seg på Tynset dagen før vi dro..

Liten avskjedsfest med venner :) Drinker, singstar og ut på byen.

Rydda og vaska ut av rommet mitt.. :(

Kommet oss til nytt fylke, nytt sted og nytt hus. Utsikt fra mitt nye rom.