Post-eksamenstid

Godt nytt år, alle sammen!

Jeg ser at jeg ikke har skrevet et eneste innlegg siden begynnelsen av november. Det har i grunn ikke skjedd noe spesielt siden da - det vil si, det har skjedd mye, men ikke noe jeg har hatt behov for å utdype. Jeg har stort sett bodd på lesesalen siden oktober, det har vært lange dager med oppgaveskriving og eksamener. Men jeg har fullført og (forhåpentligvis) bestått første semester av mastergraden min. Det er en bragd, for jeg har virkelig vært i tvil på mange måter. I utgangspunktet hadde jeg ingen planer om å ta en mastergrad, og det skulle i alle fall ikke være innen sosiologi. Likevel ble det sånn, og jeg angrer ikke. Jeg var veldig bekymret for om jeg i det hele tatt kom til å klare meg gjennom et semester, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til eller om jeg ville klare å henge med. Jeg kan ikke påstå at første semester har vært lett, jeg vet ikke en gang om jeg har bestått begge eksamenene - men jeg har lært utrolig mye, kanskje mer enn jeg gjorde iløpet av tre år på bachelor. 

En etterlengtet juleferie nærmer seg slutten, i morra er det tilbake til hverdagen. Jula kommer alltid brått på, og førjulstida ble litt spesiell i et såvidt halvferdig rekkehus vi selv eier og bor i. Vi har på en måte blitt vant til at det ligger esker, listverk og andre påbegynte prosjekt rundt oss som vi må hoppe over hver gang vi forflytter oss i halvmørket. Det er en del av det å pusse opp, og det sies at man fort glemmer det når alt står klart. Det håper jeg vi gjør. Men det begynner faktisk å ligne noe nå. Vi har fått opp lister noen steder og vi benyttet oss av romjulssalget og bestilte både ny sofa og sofabord. Det tar riktignok over en måned før vi får det, men det er gjort. Vi fikk ny TV av foreldrene mine til jul, en svær en, og med ny TV-benk ble det ryddigere på stua også - i alle fall rundt TVen. Det er nå det begynner å bli skikkelig artig, nå som vi kan begynne å møblere og innrede slik vi vil ha det. Jeg skrev tidlig at det ikke ville være lenge til før-og etter-bilder av badet kommer, men som jeg har lært; ting tar tid. Jeg tror forøvrig det nærmer seg veldig med badet nå, der er det bare siste finish som gjenstår (som også kan ta flere uker). Dere får nøye dere med en liten sneak-peak på hvordan stua blir seende ut. 

I kveld står litt mer rydding på agendaen. Selv om det er mye som gjenstår er vi nødt til å få litt orden her. Jeg har noen travle uker foran meg, med intensivemner og orker ikke tanken på å komme hjem til fullt kaos slik jeg gjorde før jul. En siste julemiddag står på menyen i kveld, tilberedt av min kjære. Kan ikke tenke meg en bedre måte å avslutte juleferien på.

Håper dere også er klare for hverdagen igjen, og alt det nye året har å by på. Nå begynner vi med blanke ark og fargestifter tell, bruk dem godt.
Peace out!

Monday morning rain is falling

Ny mandag, ny uke, nye muligheter - og for meg er det omtrent som en ny start. To uker  med betennelsesdempende kur er så godt som forbi. Jeg skal tilbake på jobb etter tre uker med vonde armer. Jeg har gjort meg ferdig med ting som har blitt utsatt for lenge; som f. eks å tove ferdig firkanttøflene. Litt ujevne ble de, men det er vel litt av sjarmen når noe lages for første gang. Eieren ble i alle fall fornøyd. Skrivepulten min er gravd frem fra alt rotet den har ligget under, det er som jeg har fått et nytt møbel. Det lover godt for lesinga sin del. Jeg har kommet i gang med trening igjen, og målet er å få en god rutine på det. Kostholdet er også på vei tilbake på rett spor. Kroppen har fått ro, noe den tydligvis trengte, og jeg er så og si fit for fight igjen. Det regner ute, men kanskje det betyr lykke - som regn i brudeslør? 

Jeg har prøvd å innføre dessert-søndag i heimen. Jeg har påpekt flere ganger at det ikke er pining å ha et lavkarbokosthold, og at det finnes minst like mange gode desserter og søtsaker som det finnes fantastisk smakfull mat. Likevel er det ikke optimalt å spise dessert for ofte, tenker jeg. Selv om det er sunnere desserter uten sukker. Derfor prøver vi nå å gjøre det om til en helge-greie. De siste to søndagene er det sjokoladefondant som har vært tingen. Jeg kjøpte "Fotballfrues dagbok" her om dagen, i håp om å få litt ny inspirasjon. Der fant jeg denne herlige oppskriften, og tenkte jeg skulle dele den med dere i dag. Jeg tror du vil like den uavhengig om du teller karbohydrater eller ei - dessuten er det jo et sunt alternativ.

Du trenger:

- 100 g mørk sjokolade (70-86%)

- 50 g smør

- 75 g sukrin 

- 2 egg

- 25 g mandelmel

Sett ovnen på 180 grader. Smelt sjokolade og smør sammen. Pisk egg og sukrin, og tilsett mandelmel. Rør forsiktig inn den smeltede sjokoladeblandingen. Ha deigen over i små porsjonsformer, gjerne små ildfaste former som du ser jeg har gjort (det ble nok røre til to slike former) - eller silikonformer/muffinsformer. Sett de fort inn i den varme ovnen. Det kommer litt an på ovnen din hvor lenge de må stå, det kan være alt fra 8-15 minutter. Bare pass på at kjernen ikke blir varm, den skal være flytende.

PS: Server gjerne med litt pisket krem til, for fondanten er ganske intens. Bær gjør seg også godt.

I går lagde vi sjokoladefondanten med premium 70% chilisjokolade - det var utrolig godt! Jeg vet ikke om det finnes i Norge, vi kjøpte i Sverige - de har så ufattelig mye rart der. Mye større utvalg av LCHF-produkter. 

Nå skal jeg finne frem Starbucks-forkle mitt, og servere nydelig kaffe til nydelige kunder resten av dagen. Ta gjerne turen innom. Ha en god uke!

Peace out.

Hyttelivet

Det var godt å komme seg litt bort. Jeg liker hyttelivet, jeg. Og jeg liker all snøen, og det å være så nære hjemplassen min. Selv om det kanskje høres slitsomt ut, er det noe avslappende med det å ikke ha all den "luksusen" man har hjemme. Å hente vann, og ta oppvasken i en vaskebalje - egentlig litt koselig. Å høre på NRKP1 dagen lang gir en god hyttefølelse. Å ikke ha andre planer for dagen enn å gå på ski og komme seg tilbake til hytta før det blir mørkt.

Jeg har ikke stressa et gram mens vi har vært borte, og det kjennes på kroppen. Og jeg tenkte på det; at det hadde vært deilig å bo sånn her, en enkel livsstil uten mas og kjas. Forholdsvis langt unna alle andre, slik at man har roen, men alikevel ikke så langt at man ikke fåt tak i det man trenger. Og all luksusen man har, er den egentlig så viktig som vi skal ha det til?
Men så begynte jeg å tenke på at man må jo ha en jobb og en inntekt for å kunne leve også, da. Og at det var ganske tungt å leve så primitivt i gamle dager - folk jobbet hardt og slet seg ut. Hadde vi bodd slik, hadde vi nok hatt mer å tenke på enn kun skiturer mens det er lyst, og mer å gjøre enn å ta oppvasken i sakte tempo og spille spill. - Og da hadde det kanskje blitt litt slitsomt uten den luksusen vi har hjemme, som innlagt vann og oppvaskmaskin. Men det er godt å leve litt primitivt av og til, og man setter jo større pris på alt man har når man har vært en stund uten.

Denne lille tassen her har vært utsikten vår under frokosten på hytta, mens når vi spiser frokost her i byen ser vi omtrent ikke ut vinduet en gang. Og om vi mot all formodning skulle ha tid til å ta en titt ut, ser vi i alt annet enn snø - og definitivt ingen ryper. Det er godt at vi har muligheten til å ta oss noen dager på hytta, og lære oss å sette pris på det vi ikke har så mye av i byen. Men også å tenke over det vi er så heldige å faktisk ha, som vi ofte tar for gitt.

Peace out.

Et avbrekk fra hverdagen

Bedre sent enn aldri; godt nytt år, godtfolk!

Jula er for lengst kasta ut av heimen og vinteren har både kommet og gått i Trondheim (i alle fall når det gjelder snøen). Januar har vært fylt av mye jobb for min del, faktisk så mye at jeg har overbelastet armene og fått betennelse i dem begge - au. Sånnsett passer det egentlig greit at jeg har ferie denne uka, sjøl om jeg gjerne skulle ønske at jeg var litt mindre handikappa.

Nå har jeg vært hos mamsen og papsen i noen dager, og i ettermiddag reiser jeg og min kjære på hytta på Glåmos. Der ska vi nok finne roen. Det skal bli godt å komme seg bort bare for noen dager, og få ting litt på avstand igjen.
Jeg har til og med blitt så voksen at jeg har kjøpt meg nye ski. Jeg er nesten litt overraska sjøl, for det er ikke min største lidenskap - men jeg kjøpte dem av egen fri vilje. Nå håper jeg bare at ikke armene mine ødelegger skiturene vi har planlagt.

Om det blir skitur eller ei, har jeg i alle fall sørga for at vi har noe å kose oss med samtidig som vi er sunne. Jeg har nemmelig laget kokosbollekake med bare 1, 1g karbohydrater pr. 100 g. I tillegg til det har jeg testa ut sjokoladekakemix-en til FunksjonellMat. Gjorde en liten vri og tilsatte nøtter i røra, og lagde muffins av den - så er det mye enklere å ta med seg på skitur, enn å måtte dele opp en hel kake.

Når det gjelder de firkanttøflene jeg jobba så intenst med i romjula, er jeg ganske så fornøyd. Jeg har bare ikke fått tovet dem enda. Siden de ikke ble så veldig store, fant jeg ut at det er lurt å tove dem for hånd - så har jeg bedre kontroll. Jeg har bare ikke kommet så langt. Men bortsett fra det er de jo ferdige - jeg lover! Jeg har til og med kjøpt inn garn til det neste paret. Må bare bli helt fin i armene først. Satser på at fjellufta gjør meg godt, er jo tross alt det jeg er oppvokst med :)

Snakkes i februar.
Peace out!

Juledager

Disse herlige, late juledager...

Julaften kom så brått i år. Jeg trudde jeg sku få kjempegod tid til alt, siden jeg ikke tok eksamen alikevel - men jammen tok jeg feil. Jobb og sjukdom slukte tida mi, og vips! så var det julaften. Uten snø og minusgrader var ikke julestemninga like nær som den pleier å være heller. Men vi koste oss, det gjorde vi. Min bedre halvdel feiret sammen med oss i år, og det var jo litt stas - vår første julaften sammen.

Snakker om å være bortskjemt da! Jeg, ja. Kjæresten overgår seg selv hvert år, men nå tok han kaka. I år fikk jeg sminkeveske fra Lulu`s (som jeg egentlig ikke har ønska meg, men som jeg trenger. Pluss at de er jo så fine!), OG klokke fra Marc Jacobs! Jeg ønska meg forsåvidt ny klokke, og jeg elsker jo Marc Jacobs - men jeg så ikke den komme. Men som om ikke det var nok, smuglet han inn enda en pakke under treet. Og det var en MacBook Air! Gutten er gal. 

Bortsett fra å dille med MacBooken har juledagene gått stort sett slik de pleier å gå. Julelunsj med svigerfamilien på 1.juledag, og etter det begynner latskapen. Da er det å prøve å spise opp alt en fikk i julestrømpa (som om det ikke er nok mat fra før av), se koselige filmer, lese bok, ta så mange middagshviler man bare vil - rett og slett bare slappe av (og se litt på romjulssalget i butikkene, da). Men i år har jeg begitt meg ut på noe jeg har lite erfaring med; nemlig strikking. Min kjære ønska seg plutselig ulltøfler, så jeg bestemte meg for å prøve å lage firkanttøfler til ham, siden det visstnok skal være så enkelt. Jeg kan jo å strikke, men er ikke spesielt flink. Mamma har lært meg å legge opp masker, og å avslutte når jeg har strikket ferdig en kvadrat. Nå er jeg spent på om det blir tøfler etterhvert eller ikke. Og om det blir firkanttøfler til slutt, så er det rene familieprosjektet - for her har til og med Per Magnusen bidratt. Både mamma og Per Magnus sitter og strikker i skrivende stund.

Håper dere også koser dere og slapper av i disse herige, late juledager. Nyt de siste dagene av 2013 - de kommer aldri tilbake.

Peace out!

Snø ute, jul inne

I dag våknet jeg til et hvitt landskap ute - noe så koselig! Jeg er jo vant med at snøen har lagt seg flere ganger allerede såpass sent i november, men i byen vet man aldri når snøen kommer eller går igjen, derfor er dette ekstra stas. Kjenner at i dag har jeg litt ekstra julestemning. 

 

 

 



 

 

I utgangspunktet er jeg ikke tilhenger av at jula omtrent begynner i slutten av august i dagligvarebutikkene, med julebrus og alle mulige juleting. Hos meg har det aldri vært advent eller jul før 1.desember. Men når man jobber i Starbucks, som jo er Amerikansk, må man bare slenge seg på julebølgen. Hos oss på Solsiden har det vært skikkelig jul i over en uke nå, noe som egentlig ikke er tidlig i det hele tatt med tanke på alle andre butikker. Inne hos oss bugner det av julelukter fra juledrikkene våre, vi har byttet ut det grønne forkle med rødt, vi har røde lys, ja, til og med take-out koppene er røde nå. - Så det skal jo litt til for ikke å komme inn i julemodus allerede i november. Heldigvis for meg har jeg ikke eksamen til jul, så jeg har masse tid til julegreier som jeg aldri har hatt tid til før. Og gjett om det klør i fingrene!!





 

Jeg må innrømme at mange av julegavene allerede er kjøpt inn, men å pakke inn gavene er en juleaktivitet som krever julemusikk og pepperkaker. Med andre ord venter jeg egentlig bare på klarsignal før jeg slipper kreativiteten fri og hele leiligheten blir omgjort til juleverksted. Oh joy!

Peace out!

Once When I Was Little...

Nå har jeg ikke prioritert den offentlige dagbok-aktige bloggen min på alt for lenge. Det er vel på sin plass å begynne med et godt nytt år, til you all!

For å være ærlig, har det ikke vært noe spesielt interessant å dele (ikke at det jeg har delt tidligere nødvendigvis har vært interessant), det har gått mest i kjedelige ting som skolestart, hodepiner, mangel på snø, nye rutiner, bacheloroppgave, overflod av snø, eksamen etc. - alle av den sort ingen andre enn mine nærmeste har interesse av å høre meg klage over. Men midt oppi dette her, føler jeg at jeg plutselig har blitt så voksen. "Har ikke tid", har blitt omtrent det jeg sier mest iløpet av en dag.

For et par uker siden møtte jeg en gammel venn som jeg ikke hadde sett på flere år. Han var en stor del av livet mitt på den tiden jeg var mer på leir enn hjemme. Vi satt og mimra om gamledager, om morsomme episoder, noen traumatiske episoder, om hvor merkelige valg vi tok (og konsekvensene av dem), og om andre fantastiske venner. Det føltes ut som et helt liv siden vi opplevde alt det der!

For all del, ikke misforstå, jeg er evig takknemlig for alt det flotte jeg har i dag. Jeg bare lurer på når alt ble så alvorlig? Det eneste jeg tenker på er at jeg snart har eksamen, og at bacheloroppgaven min må holde mål. At jeg må få en god utdannelse, en god jobb, at det kan være lurt å kjøpe leilighet - og alle andre voksenting. Hvor ble det av all tiden som en gang var til overs, hvor jeg kunne sitte i timesvis i telefonen med venner jeg ikke ser så ofte? Tiden jeg kunne sitte en hel kveld og spille gitar, istedetfor å se den stå i et hjørne og surne?

Jeg har perioder hvor jeg har spesielle artister på hjernen. I det siste har jeg hørt mye på James Morrison igjen. Jeg liker låter med tekster som betyr noe. Sangen "Once When I Was Little" treffer meg rett i hjertet.

 

"Stay as young you can,
for the longest time
‘Cause those days flew by
Like a breeze
just passing through
Once when I was little"

- Peace out!

Snap back to reality

Godt nytt år, godtfolk!
Nå har det jammen blitt en lang bloggpause, men det betyr ikke at jeg ikke lenger har noe på hjertet. Jeg har faktisk en liten liste over ting jeg har lyst til å skrive om fremover, greia er bare at tida ikke alltid er på min side. Det er derfor det har blitt en så lang stille-stund her. Jeg har vært så opptatt med eksamen, jul og kos at jeg ikke har fått tid til å være på nett i det hele tatt! Etter at skola begynte på igjen har tida gått med til alle slags nye aktiviteter jeg skal bryne meg på, samt mennesker jeg skal henge mer med. - Og når sant skal sies, syns jeg egentlig det er litt godt med en liten pause fra blogging, e-post og facebook i blant.

Det er så godt å endelig være "meg sjøl" igjen. Etter den perioden jeg hadde før jul, hvor jeg bare ville være alene og nesten ikke kom meg ut av huset, møter jeg det nye året med et smil. Jeg har begynt å danse moderne på Let's Dance her i Trondheim, noe jeg egentlig aldri trudde at jeg kom til å gjør. - Men når jeg ble spurt av ei venninne om jeg kunne tenke meg å være med, bare kasta jeg meg ut i det. Og det er litt det jeg driver med om dagen; kaster meg ut i ting, istedet for å tenke for lenge på det. For jeg har erfart at når jeg tenker for mye på det, blir det sjeldent noe av.

Jeg er så heldig å være velsigna med så mange bra mennesker i livet mitt, som heldigvis ikke har forsvunnet sjøl om jeg har holdt meg mest for meg sjøl i det siste. Og selv om noen av dem bor langt unna, betyr det ikke at vi har det mindre gøy når vi først møtes. - For i helga var jeg hos min kjære venn Marte, i Brumunddal. Det er veldig tilfeldig, men 3 av mine aller beste venninner er faktisk fra Brumunddal. Kan virke som jeg har en svakhet for dere brumunddøler (nest etter trøndergutter da ;)) !

Vi har det så gøy når vi er sammen, og man skulle ikke tru at vi er to jenter på over 20 år - for det blir ganske mye fjås! Men det er det jeg liker best. Med Marte kan jeg gjøre akkurat det som faller meg inn der og da, uten at hun lurer på hvorfor jeg gjør det. Som oftest slenger hun seg bare med på galskapen, om det ikke er hun som starter den da.

Det er nesten et år sida jeg så Marte sist, og en helg er ikke mye tid, men vi fikk gjort ganske mye likevel. Alt fra shopping i Brummunddal, til kosekvelder med god mat og film, sangstund med gitaren, harrytur til Sverige, og gåtur i frisk vinterluft. Og selvfølgelig en god del jentesnakk, eller kanskje mer guttesnakk?

Uansett, det var godt med litt Martetid igjen. Og jeg fikk kommet meg ut av trøndelag for første gang på en god stund.

Friends

 are those rare people
who ask how you are,
and then wait to
hear the answer.
- ed cunningham

- Peace out!

Had fun, went mad?

Da er jeg tilbake i Trondheim igjen, og Åreturen er vel overstått. Haha, jeg kan nesten ikke gjøre anna enn å le. Ser man gjennom kamera, ser det ikke ut som vi gjorde anna enn å drikke egentlig. Men til vårt forsvar tok vi ikke med oss kamera på alt vi gjorde, sjøl om vår uteaktivitet stort sett bestod av gåturer til polet.

Vi hadde det veldig morsomt da. Utrolig bra start på semesteret sånn stemningsmessig. Kanskje ikke verdens mest sunne tur, men om det stemmer at "laughing is like inner jogging", trur jeg vi ble rimelig spreke på innsida alle sammen :-) 

Dro hjem en tur til mamma og pappa når vi kom tilbake, for å legge fra meg litt ting jeg ikke har plass til her i Trondheim, så det er jo først nå jeg føler at jeg er her på ordentlig. Og nå har jeg tenkt til å være her en stund også. Når man først bor i slik en fin by.

I dag har jeg faktisk somla meg til å fått kjøpt meg både sko og støvler!

Hvor vanskelig kan det være å finne et par helt greie sko?! Jeg har ingen problemer med å finne sko jeg liker om sommern eller til fest. Der har jeg heller vansker med å la være å kjøpe.
Disse her er virkelig bare helt ok. Jeg følte liksom jeg bare måtte kjøpe noen nå, da jeg egentlig kun har støvletter, converse og joggesko. Heia
converse, for all del, men de er liksom litt glatte i tillegg til at de ikke varmer noe særlig.
Vet ikke helt om jeg likte det båndet (eller hva det kalles?) på de her skoa, så vurderer å ta det av. Men når jeg begynner å tenke over sånne ting, kommer den fornuftlige jenta i meg fram og sier; but in the end they're only shoes. Ska jeg orke å legge så mye energi i det.. ?

Støvlene digger jeg bare! De er kule, rett og slett. Men fant selvfølgelig ikke noe bilde av de på nett.

Nå sitter jeg å hører på Pierre Robert's treningsliste på spotify, av alle ting. Tenkte det kanskje fikk meg lysten på å trene. Jeg som skulle være så flink nå etter nyttår. Men jeg begynner å bli sjuk, trur jeg, så er kanskje ikke så mye som får meg til å ville røre meg all verdens akkurat nå.
Får heller komme sterkere tilbake! Mye morsomere å skrive om trening når jeg har noe positivt å si. I mellomtida får jeg høre på musikk og drive inner jogging :)

Peace out!

Nytt år, nye muligheter.

Godt nytt år, allihoppa!

Da var vi såvidt inne i det nye året, spente på hva det vil bringe.

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for meg er det er som om det skjer noe inni meg når klokka blir tolv og vi skriver nytt årstall. Akkurat som både kropp og sjel forstår at det er et nytt år, man nullstiller seg liksom. Nå har vi fått blanke ark og kan tegne nye minner og "rette oppatt alle feil ifra i går", som Alf Prøysen synger.

Jeg har tenkt litt på det i det siste, at vi er så flinke til å lage oss nyttårsforsett. Jeg så til og med på TV'n her om dagen, en reporter som gikk rundt å spurte folk hva deres nyttårsforsett i år var. Akkurat som om dette er den eneste sjansen for å gjøre noe bra i 2011. Hvorfor er det så mye lettere å rette på gamle vaner, spise sunnere, trene mer etc. hvis man bestemmer seg for det sånn på tampen av året? "I år skal jeg bli et bedre menneske. Fra og med 1. januar skal jeg slutte med alt som er galt."
Det er kanskje enklere å prøve å følge lista med ting man skal begynne eller slutte med når vi går inn i et nytt år. I løpet av høsten har prøvd å si til meg selv "fra og med mandag skal jeg begynne med det og det..", men det går liksom ikke. Jeg har tatt meg selv i å tenke "det skal være mitt nyttårsforsett". Jeg bare utsetter det.. Jeg skal bli flinkere på å sette meg mål jeg faktisk kan begynne på når det måtte være, og ikke henge meg opp i at alt jeg vil endre på må være nyttårsforsett. Da går det sakte fremover.

Men nå er det et nytt år! Og jeg håper på bedre lykke enn tidligere år, med mer trening, sunnere kosthold, effektivt skolearbeid, mer nattesøvn, mer spontanitet, møte venner man ikke har sett på lenge osv, osv. Lista er lang.
Lykke til med dine nyttårsforsett også :) Og husk at du ikke trenger å vente helt til 2012 om du ikke får de til med en gang. Ikke sett deg for høye mål, men finn noe du kan mestre og som du kan leve med. Det er ingen vits i å gjøre så drastiske forandringer at du ikke trives.

(Bildene har jeg forresten tatt selv, med den nye zoomlinsa jeg fikk til jul. Tøft?;)

Peace out!

Winter Wonderland

Det gikk vel ikke mer enn et døgn fra jeg skrev på forrige innlegg; "Sjøl om det ikke akkurat virker sånn, med tanke på plussgrader og regn...", før hele byen ble hvit. På en dag ble det en helt anna verden ute.
Jeg har selvfølgelig knipsa litt.

"Snøen faller, alt er hvitt. Se så vakkert alt er blitt!"

Iceage...

Ida Scott Taylor once wrote: Do not look back and grieve at the past, for it is gone; and do not be troubled about the future, for it has yet to come. Live in the present, and make it so beautiful that it will be worth remembering.


Nå er det så kaldt her i Orkdal, at vannet vårt har spekt. Det vil altså si; null oppvask og null dusjing. Den er litt lei.. De sier at det ikke pleier å være så kaldt her, at det sikkert ikke har vært det på over 20 år. Kanskje det er vi som har bragt med oss kulda hit? Trodde jo ærlig talt vi hadde flytta fra den.

Deilig med is på vinduet når man våkner om morgenen? Nei, men det blir fine bilder :-)

Ellers er det jo spennende med den nye jobben min. Er ikke lenge igjen til festivalen skal holdes! Jeg føler virkelig at ting er under kontroll, og jeg har jobba selvstendig og godt. Man lærer mye om seg selv i en slik jobb. Jeg tror jeg kan reise til Dublin en uke med god samvittighet :-)
Skal bli godt med noen plussgrader nå, selv om det ikke er mange.

Peace out !

Life is filled with ups and downs..

Du vet de dagene hvor alt du gjør bare bli feil, du føler at hele verden går i mot deg og det eneste du vil gjøre er å brøle så høyt du kan, eller bare grave deg ned? Vel, i dag er en slik dag.

Det er rart.. Det høres litt drastisk ut, men jeg tror det er en reaksjon på mange småting og det faktum at jeg er helt utslitt av en eller annen grunn, som gjør at jeg bare har lyst til å gråte! Jeg kan le av det i morgen, men det er ikke en gøy følelse i dag. Man blir som et lite barn igjen som bare vil legge seg i fanget på mamma eller pappa og klamre seg fast. Det er så trygt, og beskytter mot alt som er trasig.

" Sometimes I worry, thinking that nobody cares. Some times I carry burdons too heavy to bear. I think I'm hanging on a wing and a prayer, and God promised me He'll always be there.. And He's gonna take me all the way."

Jeg har en tendens til å tenke for mye, og kanskje bekymrer jeg meg over unødvendige ting. Nå er det mange tanker om fremtiden, og den mørke årstiden sender meg negativ energi! Det er mørkt og kaldt, og kontoen gråter etter januarsalg..
Håper morgendagen blir bedre.

16 dager inn i det nye året...

Da var vi allerede 16 dager inn i det nye året, og tilbake til virkeligheten med lange dager og skolearbeid.
Jula var så koselig, med masse mat og drikke, avslapping og sene kvelder med brettspill. :-)
Men jeg inrømmer at det er godt å være tilbake i en litt mer rutinert hverdag. Man kan fort bli rastløs når man kan sove så lenge man vil hver dag.. (ikke at jeg gjorde det hver dag da, for det ble mye jobbing. Men det er bra, for mye jobb = mye penger :-D)

Nyttårsforsettet er som vanlig; mer trening og bedre kosthold. Og så langt har det gått sånn passe med det.. I år må jeg jo også tilføye: ivrig jobbing med skolearbeid! - med tanke på at innsatsen jeg nå legger i arbeidet, kommer på vitnemålet. Det er litt skummelt..

2009 klinger godt i mine ører, så året ser lovende ut. Godt nytt år!

Nytt år

Vi er nå 24 dager inn i det nye året, og en hel masse har skjedd.. Jeg har det i grunn ganske bra. Etter et helt år med sipping, savn og det som er, har jeg faktisk greid å legge det meste bak meg. Er jo ikke værst bare det ;)

Det var skikkelig kult å feire nyttårsaften med kretsen nok en gang! Setter så utrolig stor pris på den gjengen der. Til tross for triste stunder, var det ei bra nyttårshelg som jeg kjenner at jeg virkelig trengte å dra på.
Vi hadde det så moro med leker, baking, juletrefest, nyttårsball og alt som var!



Ellers er det blitt litt styr rundt det med terminkarakterer osv. Det er jo alltid like spennende.. Godt vi har et halvt år å forbedre oss på, sier jeg.

I helga var jeg på Hadeland. Tok toget til Grua, og var hos Linn en stund. Vi dro på mix og hilste på Aage en liten tur også! På kvelden hadde vi jentekveld i den nye leiligheta til Linda på Gran, det var koselig. Vi spiste kinamat og så på "Uro".. Det var en periode etter filmen vi alle holdt på å sovne, men sånn i 3 tida på natta fant vi ut at vi skulle ha litt skjønnhets pleie. Da var det neglelakk og ansiktsskrubb ;)
Søndag morgen var vi litt slitne. Stakk innom Aage en tur til før jeg dro tilbake til Hamar da, det var hyggelig å være litt med han igjen.
Jeg var temmelig sliten når jeg kom til Hamar igjen, og jeg ble ikke mer opplagt av å tenke på at mandag morgen begynner med 90 minutters gymtime kl 0815..