Årets roadtrip

Ferieuka er over. Og det som skulle være en ekstremt lavbudsjett telt-ferie, endte som en middelsbudsjett roadtrip på over 160 mil - og med kun en natt i teltet. Vi kom sent i gang med turen, siden pinsehelga gikk med til både jobb og oppussing av diverse møbler vi skal ha i ny-leiligheta. Da vi endelig satt i bilen med både telt og primus i bagasjen, kom vi ikke lenger enn til Værnes før regnværet tok oss igjen. Og da snakker vi ordentlig pøsregn, med flere lynnedslag per minutt. Vi måtte snu. Det endte med at vi fulgte sola, fikk to fine netter på hytta på Glåmos og kjørte videre mot "det glade Sørlandet". 

Glåmoshytta er liksom et vintersted jeg forbinder mest med skiturer, men det er veldig fint der om sommeren også. Naboen var nok ikke like begeistret for at vi absolutt måtte ta turen dit, hun hadde nemlig noen egg å beskytte.

Kristiansand er en veldig fin by, og det var ordentlig sommerstemning der. Sol, sjømat på brygga, og selvfølgelig hverandre. 

Vi var en hel dag i Dyreparken også. Det var faktisk veldig moro, med tømmerrenna, spennende dyr, Kjuttaviga, Kardemommeby.. Vi var som to store unger egentlig. Vi skulle ha lånt oss en barn, det hadde sikkert tatt seg bedre ut blant alle småbarnsfamiliene som drar dit for barnas skyld. Men vi kunne ikke dra fra Kristiansand uten å besøke dyreparken. Man må jo være litt barnslig noen ganger. 

Den siste natta i Kristiansand fikk vi endelig testa ut teltet vårt. Det hadde vært synd å ha drassa med oss alt teltutstyret for ingen nytte. Og den opprinnelige planen var jo telttur. Litt utenfor byen fant vi en campingplass, med nydelige svaberg. Natta i seg selv ble egentlig litt tragi-komisk, da den oppblåsbare madrassen vår var så stor og høy at vi omtrent lå med nesa oppi taket på teltet. Det var også litt upraktisk at det var en dobbeltmadrass. Det er ikke bare-bare å snu seg i en sovepose på en luftmadrass uten at den andre våkner av det. Det ble ikke mye søvn, men det var jo en opplevelse det også. Det gjorde seg med god starbuckskaffe på kjelen morran etter. Vi skulle tross alt kjøre Kristiansand - Trondheim på en og samme dag. Heldigvis har vi begge lappen, så vi fikk bytte på å sove. 

Årets ferie ble kort, men veldig innholdsrik. Nå venter vi bare på å få tatt over leiligheten så vi får kommet i gang med oppussing. Heldigvis har vi to ferieuker i juli også, men det sier seg jo selv hva de vil gå til. 

Peace out. 

Sommerfugler i magen

Jeg har alltid syntes at livet mitt har vært innholdsrikt. Det skjer liksom alltid noe, og jeg har bestandig et eller annet å se frem til. Enten det er ferie, reiser, bursdag, besøk eller noe så enkelt som helg. Men nå er det virkelig en innholdsrik periode på gang. Etter å ha pløyd oss gjennom finn.no daglig, og brukt masse tid på visninger, har vi endelig kjøpt oss leilighet! Det er så innmari spennende, spesielt med tanke på at det er et oppussingsobjekt. Jeg må innrømme at det er mer fristende å lese interiørblogger enn pensumbøker for tida. 

Vi har virkelig tatt på oss et stort prosjekt. Med tre etasjer hvor alle rommene må gjøres noe med, er vi litt spente på hva vi rekker å få gjort før vi flytter inn. Vi har kun tre uker på å gjøre unna det aller viktigste før vi må ut av leiligheten vi har nå. Så gjenstår det bare å se om vi ender opp med å bo på en "byggeplass". 

Nå sitter jeg her med tekoppen min og ser på tapet til soverommet. Jammen er det mye å velge i når man skal pusse opp hjemme. Håper bare jeg klarer å løsrive meg litt fra planleggingen i blant slik at jeg får forberedt meg til eksamen også. 

Peace out!

Monday morning rain is falling

Ny mandag, ny uke, nye muligheter - og for meg er det omtrent som en ny start. To uker  med betennelsesdempende kur er så godt som forbi. Jeg skal tilbake på jobb etter tre uker med vonde armer. Jeg har gjort meg ferdig med ting som har blitt utsatt for lenge; som f. eks å tove ferdig firkanttøflene. Litt ujevne ble de, men det er vel litt av sjarmen når noe lages for første gang. Eieren ble i alle fall fornøyd. Skrivepulten min er gravd frem fra alt rotet den har ligget under, det er som jeg har fått et nytt møbel. Det lover godt for lesinga sin del. Jeg har kommet i gang med trening igjen, og målet er å få en god rutine på det. Kostholdet er også på vei tilbake på rett spor. Kroppen har fått ro, noe den tydligvis trengte, og jeg er så og si fit for fight igjen. Det regner ute, men kanskje det betyr lykke - som regn i brudeslør? 

Jeg har prøvd å innføre dessert-søndag i heimen. Jeg har påpekt flere ganger at det ikke er pining å ha et lavkarbokosthold, og at det finnes minst like mange gode desserter og søtsaker som det finnes fantastisk smakfull mat. Likevel er det ikke optimalt å spise dessert for ofte, tenker jeg. Selv om det er sunnere desserter uten sukker. Derfor prøver vi nå å gjøre det om til en helge-greie. De siste to søndagene er det sjokoladefondant som har vært tingen. Jeg kjøpte "Fotballfrues dagbok" her om dagen, i håp om å få litt ny inspirasjon. Der fant jeg denne herlige oppskriften, og tenkte jeg skulle dele den med dere i dag. Jeg tror du vil like den uavhengig om du teller karbohydrater eller ei - dessuten er det jo et sunt alternativ.

Du trenger:

- 100 g mørk sjokolade (70-86%)

- 50 g smør

- 75 g sukrin 

- 2 egg

- 25 g mandelmel

Sett ovnen på 180 grader. Smelt sjokolade og smør sammen. Pisk egg og sukrin, og tilsett mandelmel. Rør forsiktig inn den smeltede sjokoladeblandingen. Ha deigen over i små porsjonsformer, gjerne små ildfaste former som du ser jeg har gjort (det ble nok røre til to slike former) - eller silikonformer/muffinsformer. Sett de fort inn i den varme ovnen. Det kommer litt an på ovnen din hvor lenge de må stå, det kan være alt fra 8-15 minutter. Bare pass på at kjernen ikke blir varm, den skal være flytende.

PS: Server gjerne med litt pisket krem til, for fondanten er ganske intens. Bær gjør seg også godt.

I går lagde vi sjokoladefondanten med premium 70% chilisjokolade - det var utrolig godt! Jeg vet ikke om det finnes i Norge, vi kjøpte i Sverige - de har så ufattelig mye rart der. Mye større utvalg av LCHF-produkter. 

Nå skal jeg finne frem Starbucks-forkle mitt, og servere nydelig kaffe til nydelige kunder resten av dagen. Ta gjerne turen innom. Ha en god uke!

Peace out.

L-O-V-E

Alle hjerters dag! Dagen hvor man skal feire kjærlighet og romantikk, og dagen alle single (jenter) bare vil ha overstått. For min del har det egentlig aldri vært en stor greie. Jeg forventer ikke en postkasse full av kjærlighetsbrev fra hemmelige beundrere, heller ikke at kjæresten overøser meg med blomster, diamanter og sjokolade. Ikke det at han ikke er romantisk og hyggelig nok til å gjøre det altså, men jeg synes bare ikke det er nødvendig å overdrive - jeg vet jo at han er glad i meg. Men jeg liker absolutt tanken på å feire kjærligheten i en ellers hektisk hverdag. Det er jo verdt å markere den på et vis, enten det er på Valentinsdagen eller en hvilken som helst annen dag - det spiller vel ingen rolle.


Likevel tror jeg at jeg er verdens mest bortskjemte jente. Uansett hva jeg sier, gjør min kjære akkurat som han vil. Jeg presiserte at jeg ikke ønsker meg noe, og at om han tar seg bryet med å plukke med seg noen blomster på vei hjem, er jeg mer enn fornøyd. Gutten foretrekker harde pakker, og jeg ble et nydelig smykke rikere <3

En koselig restaurant med god mat og drikke er en perfekt måte å feire kjærligheten og hverandre på, og det ble også vår feiring i år. Det er ikke ofte vi er ute på date, men dette var så utrolig koselig - det kommer vi til å leve lenge på.

Men apropos kjærlighet; Melissa Horn. Å være på konserten hennes var helt magisk. Jeg forstår ikke hvordan hun klarer å lage musikk som treffer en rett i hjertet på den måten. Aldri har jeg opplevd at alle låtene til en artist treffer meg på en eller annen måte. Jeg kommer ikke på en eneste låt jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg har alltid vært opptatt av tekster, og låter med tekster som virkelig betyr noe og gir mening har alltid berørt meg. Derfor både har og er musikken hennes en stor del av livet mitt, og når hun kom opp på scenen ble jeg rett og slett tårevåt. Når hun i tillegg forteller historiene bak låtene liker jeg de bare enda mer.

Låta "jag vet" skrev hun til venninna si rett etter at kjæresten hennes, mannen hun virkelig trodde var mannen med stor M, helt uten videre gikk fra henne. Den er utrolig fin, og den blir bare finere når man vet at den er helt ekte. Så, for dere som ikke har vært på date og feiret kjærligheten i dag - men som kanskje føler dere forlatt og bare ønsker å få dagen overstått; denne er til dere fra Melissa (og meg).

Jeg fikk selvfølgelig ikke til å legge inn videoen her, men trykker du her ser du den live fra Senrum Scene, eller så finner du den på spotify Melissa Horn – Jag vet - anbefaler albumene hennes!

Peace out.

Hyttelivet

Det var godt å komme seg litt bort. Jeg liker hyttelivet, jeg. Og jeg liker all snøen, og det å være så nære hjemplassen min. Selv om det kanskje høres slitsomt ut, er det noe avslappende med det å ikke ha all den "luksusen" man har hjemme. Å hente vann, og ta oppvasken i en vaskebalje - egentlig litt koselig. Å høre på NRKP1 dagen lang gir en god hyttefølelse. Å ikke ha andre planer for dagen enn å gå på ski og komme seg tilbake til hytta før det blir mørkt.

Jeg har ikke stressa et gram mens vi har vært borte, og det kjennes på kroppen. Og jeg tenkte på det; at det hadde vært deilig å bo sånn her, en enkel livsstil uten mas og kjas. Forholdsvis langt unna alle andre, slik at man har roen, men alikevel ikke så langt at man ikke fåt tak i det man trenger. Og all luksusen man har, er den egentlig så viktig som vi skal ha det til?
Men så begynte jeg å tenke på at man må jo ha en jobb og en inntekt for å kunne leve også, da. Og at det var ganske tungt å leve så primitivt i gamle dager - folk jobbet hardt og slet seg ut. Hadde vi bodd slik, hadde vi nok hatt mer å tenke på enn kun skiturer mens det er lyst, og mer å gjøre enn å ta oppvasken i sakte tempo og spille spill. - Og da hadde det kanskje blitt litt slitsomt uten den luksusen vi har hjemme, som innlagt vann og oppvaskmaskin. Men det er godt å leve litt primitivt av og til, og man setter jo større pris på alt man har når man har vært en stund uten.

Denne lille tassen her har vært utsikten vår under frokosten på hytta, mens når vi spiser frokost her i byen ser vi omtrent ikke ut vinduet en gang. Og om vi mot all formodning skulle ha tid til å ta en titt ut, ser vi i alt annet enn snø - og definitivt ingen ryper. Det er godt at vi har muligheten til å ta oss noen dager på hytta, og lære oss å sette pris på det vi ikke har så mye av i byen. Men også å tenke over det vi er så heldige å faktisk ha, som vi ofte tar for gitt.

Peace out.

Et avbrekk fra hverdagen

Bedre sent enn aldri; godt nytt år, godtfolk!

Jula er for lengst kasta ut av heimen og vinteren har både kommet og gått i Trondheim (i alle fall når det gjelder snøen). Januar har vært fylt av mye jobb for min del, faktisk så mye at jeg har overbelastet armene og fått betennelse i dem begge - au. Sånnsett passer det egentlig greit at jeg har ferie denne uka, sjøl om jeg gjerne skulle ønske at jeg var litt mindre handikappa.

Nå har jeg vært hos mamsen og papsen i noen dager, og i ettermiddag reiser jeg og min kjære på hytta på Glåmos. Der ska vi nok finne roen. Det skal bli godt å komme seg bort bare for noen dager, og få ting litt på avstand igjen.
Jeg har til og med blitt så voksen at jeg har kjøpt meg nye ski. Jeg er nesten litt overraska sjøl, for det er ikke min største lidenskap - men jeg kjøpte dem av egen fri vilje. Nå håper jeg bare at ikke armene mine ødelegger skiturene vi har planlagt.

Om det blir skitur eller ei, har jeg i alle fall sørga for at vi har noe å kose oss med samtidig som vi er sunne. Jeg har nemmelig laget kokosbollekake med bare 1, 1g karbohydrater pr. 100 g. I tillegg til det har jeg testa ut sjokoladekakemix-en til FunksjonellMat. Gjorde en liten vri og tilsatte nøtter i røra, og lagde muffins av den - så er det mye enklere å ta med seg på skitur, enn å måtte dele opp en hel kake.

Når det gjelder de firkanttøflene jeg jobba så intenst med i romjula, er jeg ganske så fornøyd. Jeg har bare ikke fått tovet dem enda. Siden de ikke ble så veldig store, fant jeg ut at det er lurt å tove dem for hånd - så har jeg bedre kontroll. Jeg har bare ikke kommet så langt. Men bortsett fra det er de jo ferdige - jeg lover! Jeg har til og med kjøpt inn garn til det neste paret. Må bare bli helt fin i armene først. Satser på at fjellufta gjør meg godt, er jo tross alt det jeg er oppvokst med :)

Snakkes i februar.
Peace out!