(Eksamens)stress!

Noen ganger sku ønske at jeg bare kunne åpne opp huet mitt og rydde litt i de tankan som er oppi der. Bare plukke ut det jeg ikke har plass til, eller det som ikke er verdt å bruke tid på. Jeg trur det er det samme med tanker som med følelser - man klare ikke helt bestemme over dem. Jeg kan sitte å lese side opp og side ned til eksamen, mens tankan er et helt anna sted, og uansett hvor hardt jeg prøver så sniker det seg inn tanker som overhodet ikke har noe med pensum å gjør. Lurer på hva det kjem av?


Når jeg ikke sitt på biblioteket i byen, eller på universitetet og leser, ser stuegølvet mitt ca sånn ut:
(jeg har nemmelig ikke skjønt hva skrivepulten ska brukes til)

Jeg kan love deg at det er minst like rotete oppi hue mitt også. Den siste tida har liksom vært så rar, det har skjedd så mye, og alt har skjedd på en gang. Ikke rart at huet mitt blir litt fullt.

Jeg må innrømme at detta semesteret her bare har gått helt vanvittig fort. Jeg kan ikke skjønne hvor det har blitt av. Har hørt at tida flyr når man har det artig. Jeg har rett og slett vært litt for sosial, og litt for lite disiplinert. Det er derfor ingen overraskelse at jeg sitt dagen før eksamen og lure meg grønn på hvordan i all verden det ska gå..

"Eksamen er som kollektiv bulimi. Man tvangsfôrer seg selv med kunnskap, før man spyr det ut på eksamensdagen."


Jeg lagde meg lavkarbo brownies i går, som belønning for god innsats de siste dagan. Jeg sku sjølsagt ha begynt å forstå pensum for flere måneder sida, men sånn ble det altså ikke. Til gjengjeld har jeg lært meg alt jeg kan på to og en halv dag. Godt en jobber bra under press, når en er et skippertak-menneske.

Nam!

Hvem sier at lavkarbo ikke kan vær godt? Jeg blir skikkelig mett av det også, så treng ikke spise 4 kakestykker før jeg får nok liksom. Bare det gjør det verdt det for min del. Da har du brownies i mange dager også!

- Peace out!