Den første vårdagen

I dag våkna jeg av en stressa kjæreste som hadde forsovet seg en hel time til jobb. Som det dovendyret jeg er, ville jeg vanligvis bare snudd meg og sovet videre, men i dag følte jeg for å stå opp mens det enda var morgen.

Mens jeg sitter og drikker morgenkaffen, kommer jeg til å tenke på at i dag er det den første vårdagen, 1. mars! Jo, det er det! Jeg nekter å være et vinterbarn. Jeg er et vårbarn, og sånn er det med den saken. Dessuten er snøen nesten borte, regnet har forhåpentligvis gitt seg for en stund, og jeg skimter sola i det fjerne her jeg sitter og titter ut vinduet.

Akkurat nå er det å titte ut vinduet den eneste måten jeg kan hvile øynene på, for ser jeg meg rundt her inne blir jeg bare stressa. Det ser virkelig ikke ut her.

For de som ikke allerede har fått det med seg, så er vi på flyttefot. Og dette er altså synet vi våkner til, evt. eskene vi sparker borti hver morgen når vi skal ut av senga...
- Men det varer ikke lenge. På lørdag får vi nøklene, og da begynner endelig moroa! Det har vært så mye stress i det siste, nå gleder vi oss veldig til å komme oss til rette i en større leilighet med soverom og oppvaskmaskin!

Det er utrolig hvor mye ting og tang jeg har (jeg sier jeg, for mannen i huset har egentlig bare klær), men heldigvis finnes det snille foreldre som gledelig hjelper oss med å komme på plass i vårt nye hjem.

Siden sist har jeg hatt en liten "vinterferie". Den har bare flydd av sted, men heldigvis fikk jeg litt tid sammen med mamma og pappa. Plutselig var det winter wonderland utendørs, og familien Lilleberre benyttet sjansen til å skape en liten hvit venn. Og jammen ble han fin!

Desverre fikk ikke vår kjære Frosty særlig lang levetid. En vårdag med sol og plussgrader kan fort bli for mye for slike hvite venner...

Ha en strålende 1.mars, folkens! Håper våren viser seg akkurat der du er i dag.
Jeg skal iallefall nyte sola.

Peace out!