Min egen verden

Jeg har vært litt i min egen verden i det siste, føler jeg. Om du hadde spurt de nærmeste vennene mine, ville dem nok sagt at jeg er en veldig sosial og utadvent person. Det er ikke sånn jeg har følt meg. Kanskje jeg bare er veldig sliten. Det har jo stort sett gått i ett sida eksamen i vår.
Jeg har ikke hatt noe spesielt lyst til å møte mennesker. Det har gått litt opp og ned, som en slags berg- og dalbane, men jeg har som oftest landa på det at jeg ikke vil være sosial på noen som helst måte. I det ene øyeblikket sang jeg og hoppet rundt som et lite barn, og hadde lyst til å gjøre alt på en gang. I det neste orket jeg ikke tanken på å gå ut døra. Tiltak. Jeg drøyde i evigheter bare med å gå til butikken. Ulikt meg.

Det har heldigvis blitt bedre, men det kan jo også hende at jeg er på toppen av berg- og dalbana og bare venter med å rase ned i en rykende fart! Let's hope not.
For jeg har det egentlig ganske bra. Det er ikke mye jeg kan sette fingern på. Skola er skikkelig bra nå som jeg har valgt alle emnene mine sjøl. Innføring i kristedommen er skikkelig interessant! Jeg har alltid hatt lyst til å lære litt mer enn det jeg kan fra før. Trur aldri jeg har vært så ivrig på forelesning noen gang. Og jeg hadde skikkelig problemer med å droppe en av forelesningene når jeg var sjuk. Pedagogikkfaget jeg har handler om den moderne barndom, og det er også veldig interessant. Psykologifaget er spennende det også, men det krever at man leser og forstår en del mer enn de andre faga. Og sida jeg har levd i den lille verdenen min i det siste, henger jeg litt etter med lesinga.
I tillegg til spennende forelesninger har jeg masse bra venner rundt meg i byen. Jeg har vært en del hjemme hos mamma og pappa i det siste også, der har jeg følt meg veldig trygg. Og kjærligheten... Tja, hva skal jeg si? Tror kanskje ikke jeg sier noe om det. Men jeg har det jo egentig ganske bra.

Kanskje jeg bare tenker for mye. Kanskje det skyldes høsten som kommer snikende på. Kanskje jeg bare trenger å være litt usosial. Jeg var jo nesten litt for sosial i fjor. Kanskje jeg ikke skal bekymre meg så mye over berg- og dalbane greiene? Det går vel over når jeg er klar.

I helga skal jeg faktisk våge meg på ost, kjeks og vinkveld med noen søte jenter fra faddergruppa. Det får være en god start.

"Sometimes we think we can solve it all.
And when we try we make our own call.
But when we fall it reminds us all
that we should
yes we should
follow YOU!"

Peace out!