17.mai er vi så glad i!

Jeg er som et barn på mange områder. F.eks så gleder jeg meg faktisk hvert år til 17.mai. Det er noe med det å stå opp tidlig, ha på seg bunad og spise så mye is og pølse man bare vil uten å få dårlig samvittighet. Og ikke minst plystre til korpsmusikken, nå som jeg ikke spiller selv lenger.

Uværet gjorde det litt trasig å gå rundt i byen, men vi trosset regnet og fikk med oss borgertoget.

Vi inviterte mamma og pappa på 17.mai middag, som bestod både av forrett, hovedrett og dessert.

Husmora (ja, jeg) diska opp med ostekake og bløtkake til kaffen

Så glad som jeg er i å ha på meg bunaden, ble den desverre så bløt at den måtte av før middagen. Heldigvis får jeg en ny sjanse til å føle meg fin i bunad til neste helg, for da skal vi nemlig i barnedåp til onkelbarnet til Per Magnus.

Men bunad eller ikke bunad; vi klarte oss fint som 17.mai verter og maten ble slettes ikke værst.

Håper dere alle hadde en strålende nasjonaldag! Hipp hurra!

Peace out.

Effektivitetens dag

Til alle som er i tvil; Det er slitsomt å flytte, det tar både tid og krefter. Vi har fått flytta ganske mye, og det begynner faktisk å se ut som et hjem nå. Vi mangler vesentlige ting som seng og TV, men siden vi prøver å få mest mulig på plass før vi flytter ordentlig inn, må vi vente litt med det. På mandag fikk vi hjelp av mamma og pappa, og vi spiste det aller første måltidet i den nye leiligheta. Litt mørkt fremdeles, men det blir, det blir!

Men som sagt, det er ikke bare morsomt å flytte. Det er veldig slitsomt også. Jeg har bare lyst til bo der nå. I går var jeg så sliten at jeg ikke kom meg på skola en gang. Jeg gjorde absolutt ingenting anna enn å ligge på sofaen og ha vondt i hodet. Vi var såvidt innom leiligheta for å hente klesvasken, men that's it. Ingen stor stemning for å drive der i går.

Heldigvis våkna jeg med ny energi i dag tidlig. Og ja, når det er meg vi snakker om, så er kl 08.30 tidlig.
Dagen i dag har vært veldig effektiv om jeg sammenligner med gårsdagen. Jeg vet jo egentlig at det lønner seg å stå opp tidlig. Brødbakinga er unnagjort og oppvasken er tatt. Jeg har jobba med semesteroppgaven min og lest pensum jeg egentlig skulle ha lest for lengst. (Gamle vaner er vonde å vende) ;)

Nå har vi tatt oss to dagers pause fra flyttinga, og det har vært deilig med litt avkobling. Til helga tror jeg vi har mye mer energi og lyst til å fortsette å forme det nye hjemmet vårt.

Jeg vet jeg skriver mye om hva som skjer i livet mitt, da hovedsakelig i leiligheta for tida, men det er liksom det som tar opp mest plass i hodet mitt nå. Når alt har roa seg, og jeg har tid til å tenke på andre ting, skal jeg selvfølgelig skrive om sånne tanker som vanligvis svirrer oppi her.

Man vet man er gammel når man snakker om været, sies det. Men jeg må bare nevne at det er så deilig vårvær! Jeg gikk meg en liten tur før i dag, og med sola i øyan og bare veier kan man ikke annet enn å smile.

Og sist, men ikke minst; Gratulerer med kvinnedagen, alle dere herlige kvinner!
Peace out!

Finvær, flytting og loppis

Gårsdagen var en fantastisk fin dag. Vi våknet opp til strålende sol, og visste at dette var dagen vi endelig skulle få nøklene til den nye leiligheta vår!

Som dere så på bildet i forrige innlegg, er vi ikke akkurat sent ute med pakkinga. Det var deilig å få tatt med seg alle pappeskene bort herfra. Vi har allerede begynt å innrede litt, og det er så koselig! Og så stor plass! Soverommet er stort og lyst, man kan faktisk være opptil flere kokker på kjøkkenet, og stua er stor nok til både TV-stue og "spisestue". Det vil også si at vi endelig kan ha gjester uten at de skal måtte sitte i senga.

Uten helt å ha vendt oss til tanken om at vi faktisk kan flytte inn i leiligheta nå, bar det av sted for å plukke opp min søte venninne Julie på vei til neste post; loppemarked på Sverresborg ungdomsskole. Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente, det eneste jeg og Per Magnus-en håpa på var å finne noen billige stoler til spisebordet. Og vi fant, vi fant! 

Ikke bare stoler, men mange andre ting også. Det er det som er skummelt med å dra på loppemarked, man ender fort opp med alt mulig "skrot" man egentlig ikke har så mye bruk for. Det er jo så billig!

Julie var flink, og begrensa seg til kun noen småting og en CD-hylle til kjæresten sin. Vi derimot, fylte altså opp varerommet på bilen med stoler, et helt nydelig servise og flere småting vi helt sikkert kunne klart oss uten. - Men det var ordentlig vårstemning, strålende sol og godt selskap, så noen hundrelapper fra eller til spiller vel ingen rolle? Vi har jo bruk for det. Stolene kommer til å bli kjempefine til bordet, bare vi får trukket om setene.

Vi fikk gjort en haug av ting i går. Vi var til og med en tur på Ikea. Ah, jeg har alltid gått på Ikea og sett på alle parene som går der nyforelska og handler, og tenkt; "Jeg gleder meg til jeg kan gå der sammen med min kjære og handle hva enn det måtte være til vår leilighet". Vel, det fikk jeg altså gjort i går. Check!

Ser ut som det blir nok en solfylt dag i dag, og vi skal snart tilbake til leiligheta. Det blir så bra når vi får flytta inn.

 

Og med dette nydelige porselenserviset fra Tyskland, gleder vi oss masse til å ha kaffebesøk etterhvert. Håper du kommer!





Ha en god søndag!

Peace out!

Den første vårdagen

I dag våkna jeg av en stressa kjæreste som hadde forsovet seg en hel time til jobb. Som det dovendyret jeg er, ville jeg vanligvis bare snudd meg og sovet videre, men i dag følte jeg for å stå opp mens det enda var morgen.

Mens jeg sitter og drikker morgenkaffen, kommer jeg til å tenke på at i dag er det den første vårdagen, 1. mars! Jo, det er det! Jeg nekter å være et vinterbarn. Jeg er et vårbarn, og sånn er det med den saken. Dessuten er snøen nesten borte, regnet har forhåpentligvis gitt seg for en stund, og jeg skimter sola i det fjerne her jeg sitter og titter ut vinduet.

Akkurat nå er det å titte ut vinduet den eneste måten jeg kan hvile øynene på, for ser jeg meg rundt her inne blir jeg bare stressa. Det ser virkelig ikke ut her.

For de som ikke allerede har fått det med seg, så er vi på flyttefot. Og dette er altså synet vi våkner til, evt. eskene vi sparker borti hver morgen når vi skal ut av senga...
- Men det varer ikke lenge. På lørdag får vi nøklene, og da begynner endelig moroa! Det har vært så mye stress i det siste, nå gleder vi oss veldig til å komme oss til rette i en større leilighet med soverom og oppvaskmaskin!

Det er utrolig hvor mye ting og tang jeg har (jeg sier jeg, for mannen i huset har egentlig bare klær), men heldigvis finnes det snille foreldre som gledelig hjelper oss med å komme på plass i vårt nye hjem.

Siden sist har jeg hatt en liten "vinterferie". Den har bare flydd av sted, men heldigvis fikk jeg litt tid sammen med mamma og pappa. Plutselig var det winter wonderland utendørs, og familien Lilleberre benyttet sjansen til å skape en liten hvit venn. Og jammen ble han fin!

Desverre fikk ikke vår kjære Frosty særlig lang levetid. En vårdag med sol og plussgrader kan fort bli for mye for slike hvite venner...

Ha en strålende 1.mars, folkens! Håper våren viser seg akkurat der du er i dag.
Jeg skal iallefall nyte sola.

Peace out!

Smile, it's friday!

Plutselig var det fredag igjen. Uka flyr av sted, uansett hva jeg fyller den opp med. Jeg får aldri gjort alt jeg sier at jeg skal gjøre. Likevel er det alltid en deilig følelse på fredagene. Det er noe med stemninga som gir meg en annerledes følelse enn det jeg får andre dager. Akkurat som om jeg svever rundt ellers, men lander og treffer bakken igjen på fredagene.

Er du stressa eller sliten i dag? Har det vært en lang uke? Da foreslår jeg at du stopper opp og tar deg tid til et smil. Det er jo tross alt fredag.

Jeg vet at jeg har flere grunner til å smile, iallefall.

Ta vare på hverandre i helga, folkens!

- Peace out!

Snap back to reality

Godt nytt år, godtfolk!
Nå har det jammen blitt en lang bloggpause, men det betyr ikke at jeg ikke lenger har noe på hjertet. Jeg har faktisk en liten liste over ting jeg har lyst til å skrive om fremover, greia er bare at tida ikke alltid er på min side. Det er derfor det har blitt en så lang stille-stund her. Jeg har vært så opptatt med eksamen, jul og kos at jeg ikke har fått tid til å være på nett i det hele tatt! Etter at skola begynte på igjen har tida gått med til alle slags nye aktiviteter jeg skal bryne meg på, samt mennesker jeg skal henge mer med. - Og når sant skal sies, syns jeg egentlig det er litt godt med en liten pause fra blogging, e-post og facebook i blant.

Det er så godt å endelig være "meg sjøl" igjen. Etter den perioden jeg hadde før jul, hvor jeg bare ville være alene og nesten ikke kom meg ut av huset, møter jeg det nye året med et smil. Jeg har begynt å danse moderne på Let's Dance her i Trondheim, noe jeg egentlig aldri trudde at jeg kom til å gjør. - Men når jeg ble spurt av ei venninne om jeg kunne tenke meg å være med, bare kasta jeg meg ut i det. Og det er litt det jeg driver med om dagen; kaster meg ut i ting, istedet for å tenke for lenge på det. For jeg har erfart at når jeg tenker for mye på det, blir det sjeldent noe av.

Jeg er så heldig å være velsigna med så mange bra mennesker i livet mitt, som heldigvis ikke har forsvunnet sjøl om jeg har holdt meg mest for meg sjøl i det siste. Og selv om noen av dem bor langt unna, betyr det ikke at vi har det mindre gøy når vi først møtes. - For i helga var jeg hos min kjære venn Marte, i Brumunddal. Det er veldig tilfeldig, men 3 av mine aller beste venninner er faktisk fra Brumunddal. Kan virke som jeg har en svakhet for dere brumunddøler (nest etter trøndergutter da ;)) !

Vi har det så gøy når vi er sammen, og man skulle ikke tru at vi er to jenter på over 20 år - for det blir ganske mye fjås! Men det er det jeg liker best. Med Marte kan jeg gjøre akkurat det som faller meg inn der og da, uten at hun lurer på hvorfor jeg gjør det. Som oftest slenger hun seg bare med på galskapen, om det ikke er hun som starter den da.

Det er nesten et år sida jeg så Marte sist, og en helg er ikke mye tid, men vi fikk gjort ganske mye likevel. Alt fra shopping i Brummunddal, til kosekvelder med god mat og film, sangstund med gitaren, harrytur til Sverige, og gåtur i frisk vinterluft. Og selvfølgelig en god del jentesnakk, eller kanskje mer guttesnakk?

Uansett, det var godt med litt Martetid igjen. Og jeg fikk kommet meg ut av trøndelag for første gang på en god stund.

Friends

 are those rare people
who ask how you are,
and then wait to
hear the answer.
- ed cunningham

- Peace out!