Bursdag i Paris

Da har jeg blitt 25 år, halvveis til 50, et kvart århundre.. alt det der. Jeg har hatt en strålende bursdagshelg i Paris! Det gjorde godt å komme seg litt bort fra alt hjemme, selv om det ble en hektisk helg. Jeg vil gjerne dele høydepunktene med dere, og noen tips som kan være nyttige for de av dere som tenker å ta turen til Paris selv.

Det er utrolig masse å se i Paris. Det er ikke en liten by. Flere turistattraksjoner som Eiffeltårnet (så klart), Louvre, Notre Dame etc, som desverre ikke ligger på rekke og rad. Derfor kan det ta litt tid å komme seg fra det ene til det andre. Selv om det går forholdsvis raskt med metroen er det ikke bare-bare for oss turister. Har man kun en helg i Paris er det veldig lurt å planlegge på forhånd.

Vi begynte planleggingen allerede mandag. Vi gjorde en del research, spesielt på spisesteder. Det er jo vanskelig å vite hvilke restauranter som er verdt å besøke, derfor gjør man seg selv en tjeneste ved å lese litt om spisestedene på forhånd, finne ut hvor de ligger og hvordan man kommer seg dit, og gjerne også booke bord hjemmefra. Det gjorde vi. Når jeg først er i Frankrike vil jeg spise fransk. 

Det ble en god del turer med metroen. Et godt tips er å kjøpe dagspass ut ifra hvor lenge du skal være der. Vi kjøpte 2-dagerspass, og var veldig fornøyd med det - til tross for noe vedlikeholdsgreier som gjorde at alle fikk reise gratis både lørdag og søndag, men det kunne jo ikke vi vite. 

Vi lagde oss en liste med de viktigste tingene vi ville gjøre/se, og første post var Notre Dame. 

Notre Dame er en gotisk katedral som ble bygget for å hedre Jomfru Maria. Den er en stor turistattraksjon og er selvfølgelig også kjent fra Disneyfilmen "Ringeren i Notre Dame", som de fleste på min alder har et barndomsminne til. Køen inn til katedralen var ufattelig lang. Dette gjelder de fleste attraksjonene i Paris, og desverre må man nøye seg med å se det meste fra utsiden dersom man har liten tid. 

Vi brukte mye av den første dagen på å gå i gatene, se i butikker og spise makroner og crêpes. Etter mørkets frembrudd fikk vi sett Eiffeltårnet by night.

Dette var kanskje det mest romantiske med hele turen. Jeg hadde aldri vært i Paris før, så Eiffeltårnet var det eneste bildet jeg hadde av byen. Og da klokka slo 22.00 begynte hele tårnet og blinke i et magisk lysshow. Det var rene nyttårsaften. Det eneste tipset jeg har her er å nyte synet av tårnet som lyser opp, jeg synes ikke det er like vakkert i dagslys. Og vær obs på gateselgerne her. Det kryr av dem og de er lure. De prøver å prakke på deg både blomster og champagne. Det høres kanskje ikke så ille ut, men det er til og med et stor skilt der som advarer mot å kjøpe sånt - for din egen sikkerhet.

Snegler

Absolutt et must om du aldri har prøvd det før, og en stor del av den franske kulturen. Det serveres stort sett over alt i franske restauranter. Det var heller ikke så ille som jeg først fryktet, selv om det kan se litt merkelig ut. Navnet er jo ikke spesielt flatterende. Og har du ikke spist middag selv om klokka har passert 22.00? Null stress, franskmenn spiser sent. Vi forlot restauranten nærmere midnatt, etter en treretters.

Så var det selve bursdagen min. Per Magnus stod opp grytidlig i håp om å få kjøpt både kake og blomster, men det var ingen butikker i nærheten som hadde åpnet. Jeg fikk noen rare bensinstasjon-kaker på senga, men de var veldig gode. Det er jo tanken som teller. Tips til dere gutta som vil overraske kjæresten på morgenkvisten; planlegg i god tid.

Etter frokost trasket vi rundt ved Triumfbuen og Champs-Elysées.

Champs-Elysées er jo en anerkjent shoppinggate med kjente (og ukjente) designerbutikker, og noen billigere kjeder heldigvis. Det er en evig lang gate, som "egentlig" ender opp ved Triumfbuen. Vi ble anbefalt å begynne ved Triumfbuen og gå "motsatt vei", fordi hele gaten er en slak bakke. Vi tenkte at det beste for våre slitne turistføtter var å gå i en slak nedoverbakke heller enn i motbakke. Gubben fikk seg nytt antrekk, men vi rakk ikke se halve gata en gang før vi måtte ta metroen til lunsjdaten vår. En av de nydeligste sjømatbarene jeg har sett; Paris Pêche.

Bursdagsbarnet ville prøve østers på 25års dagen sin, og slik ble det. Det er et must det også, om du aldri har prøvd. Jeg anbefaler denne sjømatbaren på det varmeste. Det er ikke mye mat i østers, så dersom man aldri har prøvd det før er det dumt å ta sjansen på å spise seg mett på det. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes om østers, men det var ikke vondt. Det smakte sjøvann, og det var en spennende opplevelse - og hummeren var fantastisk! Perfekt bursdagslunsj.

Etter lunsj ble det enda mer trasking i gatene og kikking i butikker. Det ble overraskende lite shopping på meg, men jeg fant et par topper og sko.

Vi gjorde som sagt en del research før vi reiste, og jeg leste at for å få det beste skrytebildet av Eiffeltårnet må man ta metroen til Trocadéro. Vi gjorde selvfølgelig det.

Et par Eiffeltårn-selfie-forsøk er så klart også obligatorisk. Her hadde det kanskje gjort seg med en selfie-stang.

Louvre-museet. 

Louvre var tidligere slottet til en rekke franske konger. I dag er det et museum som rommer en av verdens mest verdifulle kunstsamlinger. Det er også kjent fra Dan Browns "Da Vinci koden". Er man så heldig å ha tid til å gå inn der kan man få et glimt av det berømte kunstverket Mona Lisa. Det får bli neste gang. Det var forholdsvis folketomt da vi tok turen etter stengetid. Men vi tok det obligatoriske "jeg-er-turist-i-Louvre"-bildet.

Turen var flott, tiden ble knapp, jeg hadde en super 25års dag. Jeg fikk ikke lov til å bruke en krone (eller euro) på bursdagen min, og ble skjemt bort til de grader. Vi koste oss glugg ihjel på en kjempefin (og dyr) restaurant på kvelden. Der spiste vi laksetartar og en annen forrett vi ikke er helt sikre på hva var, det ble hummer for andre gang på samme dag, ostefat og ekte fransk napoleonskake til dessert. Det er noe annet enn den norske varianten, det skal være sikkert og visst. Bildene fra restauranten og maten der ble ikke så bra, det var liksom ikke det riktige stedet å dra frem speilreflekskameraet på. Derfor avslutter jeg innlegget med et av bildene som ble tatt der for å illustrere atmosfæren. Restauranten heter Le Dôme. Anbefales om man tar seg råd til en finere middag.

En fornøyd Linn Monica, 25 år, som har veldig lyst til å dra tilbake til Paris og oppleve byen en gang til - med litt bedre tid.

Peace out! 

Reisefeber?

I morgen tidlig går flyet vårt til Paris! Det er helt vannvittig at jeg skal feire 25års dagen min der. Jeg bare elsker bursdager! I tillegg tror jeg det er på høy tid å komme seg bort fra alt som har med hus og oppussing å gjøre. Det er sant det som blir sagt, at oppussing tærer på parforholdet. Kanskje spesielt i de rolige periodene hvor man ikke aktivt jobber med huset, men erger seg over alt en ikke har fått gjort eller ikke har tid til å gjøre. Jeg gleder meg til å være et kjærestepar igjen, og ikke bare slitne huseiere. Vi har ikke all verdens med tid, men vi har forberedt oss godt og plukket ut de aller viktigste tingene vi vil gjøre/få med oss. Alt annet får bli som det blir, og jeg skal prøve noe nytt; ikke stresse.

Det er litt synd at foreldrene mine ikke skal være med på turen, for jeg er jo som et lite barn - har aldri feiret bursdag uten dem. Derfor ble det en kjemperask før-bursdagsfeiring sammen med dem i går kveld, med kaker og sang. Igjen; jeg bare elsker bursdager!

I dag er jeg ikke i form, og det er så frustrerende med tanke på alle planene jeg hadde for dagen - og med tanke på turen. Forelesninger og venninner må vike til fordel for sofaen i dag. Jeg krysser fingrene for at det bare er reisefeber.

Etter en hel dag med både klipp, farge og hårpleie i går, føler jeg meg mer enn klar til å bli 25 år ung og møte Paris. Og jeg gleder meg til å ta en hel haug av bilder.

Peace out!

Danse mot vår

Det høres kanskje ut som en klisjé, men det er bokstavlig talt det jeg gjør. Etter jul meldte jeg meg på NTNUI Dans sitt nybegynnerkurs i Hip Hop. Det er veldig gøy og gir masse energi samtidig som det er god trening. Var på øving i går, og det er såvidt jeg klarer å gå i trappa i dag. Men det som gjør det ekstra gøy, er at vi i tillegg til å øve en gang i uka skal fremføre dansen vår på danseshowet til NTNUI Dans på Samfundet i april!

I tillegg til all dansinga har jeg allerede vært gjennom to fag hittil i år, og 15 studiepoeng er unnagjort med best mulig resultat. Jeg hadde eksamen i går, og nå skal jeg bruke de neste månedene på å forelske meg i tall slik at jeg består de siste 15 studiepoengene også. Det er et krevende emne og jeg tror det er en stor fordel (for meg) at vi slipper ha flere emner samtidig. Men i dag har jeg tatt meg fri med god samvittighet! Tenker jeg bør gjøre litt husarbeid da. Det minner meg forresten på at vi snart får spisestuestolene våre! Det gleder jeg meg veldig til. Da tror jeg faktisk ikke det mangler mer på stua, bortsett fra å få ting på veggene. Jeg tør ikke henge opp noe, jeg klarer ikke bestemme meg for hvor jeg vil ha ting. Valgets kvaler.. Skal få lagt ut noen bilder snart. Vet jeg har skrevet mye om før- og etterbilder, men hverdagen sluker tida vår og ting tar tid. Det går absolutt an å bo her, det er ikke lenger en byggeplass, men vi er nødt til å ta i et ordentlig tak å få avslutta påbegynte småprosjekter. Til sommern tar vi fatt på kontoret og gjesterommet, og hagen. Åh, hagen… Det blir så bra. Har veldig mange planer, gleder meg bare til jeg får tid til å begynne.

Det var en liten oppdatering på alt, egentlig. Og konklusjonen er vel at jeg både fysisk og psykisk føler at jeg danser mot vår. I dag sov jeg lenge, og startet dagen med noe nytt og spennende til frokost, nemlig chiapudding. Ble tipset av ei venninne som har fått dilla på dette, og jeg måtte nesten prøve. Hun bruker mandelmelk, jeg hadde ikke det i hus så jeg prøvde med kokosmelk. Kokosmelk er omtrent forbruksvare for oss som teller karbohydrater. Fantastisk! Og chiafrø er rik på omega-3, noe de fleste av oss har godt av å få i seg mer av. Så er det bare å toppe det med hva enn mann måtte ønske.
Dette er min versjon, og gir 2 porsjoner:

1 boks kokosmelk (400ml), 6 ss chiafrø, litt vaniljepulver (ca 1/2 ts), jordbær, kokosflak 

Og så er det bare å blande frøene og kokosmelka godt sammen, og tilsette vaniljepulver. Man kan selvfølgelig tilsette andre ting i selve røra også, som fruktbiter eller bær - eller annen form for søtning om man ønsker en litt søtere smak. Sett i kjøleskapet i noen timer til det ikke lenger er flytende, gjerne natta over. Topp med det du måtte ønske.

Om du tar deg fem minutter kvelden før og blander dette sammen, heller det i et syltetøyglass med lokk - har du et måltid klart i kjøleskapet morgenen etter, som du enkelt kan ta med på skolen eller jobben. 

Si gjerne i fra om dere kommer på andre varianter av chiapudding som er verdt et forsøk.


Er dere like heldig som meg, skinner sola og skaper herlig vårstemning i dag. Nyt den om dere har mulighet.
Peace out!

Post-eksamenstid

Godt nytt år, alle sammen!

Jeg ser at jeg ikke har skrevet et eneste innlegg siden begynnelsen av november. Det har i grunn ikke skjedd noe spesielt siden da - det vil si, det har skjedd mye, men ikke noe jeg har hatt behov for å utdype. Jeg har stort sett bodd på lesesalen siden oktober, det har vært lange dager med oppgaveskriving og eksamener. Men jeg har fullført og (forhåpentligvis) bestått første semester av mastergraden min. Det er en bragd, for jeg har virkelig vært i tvil på mange måter. I utgangspunktet hadde jeg ingen planer om å ta en mastergrad, og det skulle i alle fall ikke være innen sosiologi. Likevel ble det sånn, og jeg angrer ikke. Jeg var veldig bekymret for om jeg i det hele tatt kom til å klare meg gjennom et semester, jeg visste ikke helt hva jeg gikk til eller om jeg ville klare å henge med. Jeg kan ikke påstå at første semester har vært lett, jeg vet ikke en gang om jeg har bestått begge eksamenene - men jeg har lært utrolig mye, kanskje mer enn jeg gjorde iløpet av tre år på bachelor. 

En etterlengtet juleferie nærmer seg slutten, i morra er det tilbake til hverdagen. Jula kommer alltid brått på, og førjulstida ble litt spesiell i et såvidt halvferdig rekkehus vi selv eier og bor i. Vi har på en måte blitt vant til at det ligger esker, listverk og andre påbegynte prosjekt rundt oss som vi må hoppe over hver gang vi forflytter oss i halvmørket. Det er en del av det å pusse opp, og det sies at man fort glemmer det når alt står klart. Det håper jeg vi gjør. Men det begynner faktisk å ligne noe nå. Vi har fått opp lister noen steder og vi benyttet oss av romjulssalget og bestilte både ny sofa og sofabord. Det tar riktignok over en måned før vi får det, men det er gjort. Vi fikk ny TV av foreldrene mine til jul, en svær en, og med ny TV-benk ble det ryddigere på stua også - i alle fall rundt TVen. Det er nå det begynner å bli skikkelig artig, nå som vi kan begynne å møblere og innrede slik vi vil ha det. Jeg skrev tidlig at det ikke ville være lenge til før-og etter-bilder av badet kommer, men som jeg har lært; ting tar tid. Jeg tror forøvrig det nærmer seg veldig med badet nå, der er det bare siste finish som gjenstår (som også kan ta flere uker). Dere får nøye dere med en liten sneak-peak på hvordan stua blir seende ut. 

I kveld står litt mer rydding på agendaen. Selv om det er mye som gjenstår er vi nødt til å få litt orden her. Jeg har noen travle uker foran meg, med intensivemner og orker ikke tanken på å komme hjem til fullt kaos slik jeg gjorde før jul. En siste julemiddag står på menyen i kveld, tilberedt av min kjære. Kan ikke tenke meg en bedre måte å avslutte juleferien på.

Håper dere også er klare for hverdagen igjen, og alt det nye året har å by på. Nå begynner vi med blanke ark og fargestifter tell, bruk dem godt.
Peace out!

Lag din egen knaggrekke - det har jeg gjort!

Jeg har egentlig ikke tid til å skrive dette innlegget, jeg drukner i oppgaveskriving og skal på jobb om en time, men jeg gjør det likevel.

Status på oppussinga er vel "it´s getting there". Det ser veldig bra ut noen steder, ikke fullt så bra ut andre steder. Vi har vært litt umotiverte. Da det plutselig begynte å dryppe vann fra taket på stua etter at jeg hadde dusja en formiddag, mista vi litt motet. Men jeg tror det er på vei tilbake nå. Jeg har skrevet en liste med alt som gjenstår å gjøre før jeg sier meg fornøyd her, dette gjelder alt utenom de to gjesterommene og kjellerstua da. Lista ble ganske så lang. Men jeg har i alle fall fått det ut av hodet, og ned på et papir. Så kan vi plukke fra lista dersom vi har en ledig stund. Det meste som gjenstår er ting jeg ikke får gjort så mye med, som å legge opp strøm og sånne ting. Jeg var så heldig å komme hjem fra jobb på lørdag til en skikkelig opplyst trapp og gang i 2.etg. Vi har bokstavlig talt bodd i mørket helt siden vi flytta inn hit, så det å plutselig ha spotter i taket (som ser veldig bra ut) gjorde meg vanvittig glad! Tusen takk til Espen som ofra lørdagen sin for å hjelpe Per Magnus å fikse.

Jeg har gjort noe jeg også da. I og med at vi ikke har bestilt garderobeskap til yttergangen enda, synes jeg det passa fint å begynne på mini-prosjektet mitt som jeg har hatt klart siden før vi tok over her. Nemlig knaggrekker. Vi skal jo ha skyvedørsgarderobe, men jeg synes det er kjekt å ha knaggrekker også, til gjester for eksempel, samtidig som det pynter opp.

Jeg fant en gammel blomsterkasse i garasjen hjemme hos mamma og pappa i sommer som skulle kastes. Jeg tenkte umiddelbart at den måtte kunne brukes til noe, og den hadde en sånn look jeg så for meg kunne passe i gangen vår. Det er så fint å kunne bruke ting på nytt, samtidig som man får noe helt unikt som ingen andre har. Det er derfor jeg grøsser litt når vi er på IKEA, jeg føler at alle har ting derfra - det blir litt upersonlig. Men siden vi måtte krype til korset og kjøpe kjøkkenet vårt der, passer jeg på å få et mest mulig personlig preg på alt det andre. Vi har for eksempel også pusset opp et gammelt spisebord som jeg fikk av farfar. Med noen malingsstrøk og nye knotter på skuffen, tviler jeg på at noen andre har maken. Men tilbake til knaggrekkene: det er virkelig fort gjort å lage. Jeg fant passende knagger på Emma House, også var det bare å spikre de på. 

Det som er gøy med å lage ting selv er jo at det bare er fantasien som setter grenser. 

Denne uka håper jeg vi får plukka oss ut en sofa, sånn at vi får ting litt mer på plass. Jeg håper lista blir kortere til jul, for nå klør det i innredningsfingrene mine. 

Peace out!

De ulike fasene

Vi er i oktober, det har gått 3 måneder siden vi overtok leiligheten vår, og det er mer eller mindre 2 måneder sida vi flytta inn i kaoset. Folk lo da vi sa vi skulle ha det meste klart til vi flytta inn, og nå skjønner jeg hvorfor. Oppussing er ikke gjort på 1-2-3. 

Det går selvfølgelig fremover, men det er ikke alltid like rosenrødt. Jeg har funnet ut at det er flere ulike faser vi (i alle fall jeg) har vært igjennom i løpet av disse 3 månedene. Fase 1 var helt i begynnelsen, da alt bare var gøy, energien var på topp, og det var gøy å rive alt som skulle rives. Så kom fase 2, hvor vi fikk gjort veldig mye selv om det var slitsomt. Vi jobba dag og natt, vi hadde en plan, og endringene var synlige. En spennende fase det også. Fase 3 kaller jeg bare "drittlei". Den siste måneden har jeg vært i fase 3. Det er liksom da alt går i mot oss, som for eksempel at IKEA ikke har sendt med alle delene vi har betalt for til kjøkkenet, og det er flere ukers ventetid på det. At vi klarte å ødelegge en del av benkeplata, slik at vi ikke har kjøkkenbenk og ikke vet om vi må kjøpe nye benkeplater eller om vi kan erstatte den ødelagte delen (det ser ut til at det tar noen år før vi får svar på det også). Det vil jo da også si at vi fremdeles ikke har vask eller platetopp på kjøkkenet heller. Men det er ikke bare IKEA som utgjør fase 3, det er kombinasjonen av det å  bo et sted uten møbler, uten ordentlig strøm, uten dusj, uten muligheten til å lage seg ordentlig mat, man er omgitt av rot, man vet ikke hvor viktige ting har tatt veien i flyttekaoset, man er sliten, det er hundre andre ting som skulle ha vært gjort, oppgaver som skal skrives, pensum som skal leses, rygg som bør pleies, vennskap som bør pleies (heldigvis har jeg verdens mest forståelsesfulle venner, som forstår hvorfor jeg er usosial og fremdeles vil være venner med meg), you name it… 

Heldigvis tror jeg kanskje jeg er på vei ut av fase 3. Fredag ettermiddag ble badet (endelig!!) klargjort av fagfolk, og resten av helga fikk vi god hjelp av mamma og pappa. Nå er det faktisk ganske ryddig her, og vi har dusja hjemme for første gang! Stas.

Det er veldig lite som står igjen på badet nå, og det er skikkelig artig å se resultater igjen. De første før-og etter-bildene blir nok fra badet, så får dere se hvor utrolig stor forandringen er. Sånnsett er det ikke verdens undergang at vi ikke kommer lenger med kjøkkenet nå, for vi får jo gjort mye annet. Vi har prøvd oss på litt gulvlegging igjen, det ble ikke så aller værst det heller.

Jeg gleder meg veldig til å få enda mer orden her, og begynne å ta i bruk hjemmet vårt på ordentlig. Det skal bli deilig å få inn møbler, jeg tror hagemøblene til mamma og pappa har gjort sin nytte snart. Det er utrolig hvor avhengig man egentlig er av ting man ellers tar for gitt. Jeg har lært hvor stor betydning et bad har, noe jeg ikke har tenkt særlig mye på før. Jeg har prøvd å leve uten do, jeg vet nå hvor avhengig jeg er av å kunne dusje når jeg vil, og jeg har erfart hvor slitsomt og tidkrevende det er å være avhengig av andres dusjer. Samtidig har jeg bevist at jeg klarer å gå ganske lenge uten å vaske håret, selv om jeg ikke liker det så godt. Det er sikkert fler som vil sette større pris på meg i en ren utgave.

Peace out!