Långa nätter

Det har det vært mye av i det siste. Jeg har hatt armyguy-en min hjemme på perm. Da ble det noen lange netter. Men type fine, lange netter. Hvor man aldri blir trøtt, spiser is og prater i timesvis.

Så er det de litt mindre morsomme lange nettene nå da. Hvor man faktisk er trøtt, men ikke får sove. Hvor man ligger og ruller rundt i den store senga og tenker at "nå er det bare fem timer til jeg må stå opp! Sove!" Hvor man fryser fordi vinteren er like rundt hjørnet, men man må ha vinduet oppe. Hvor man omsider sovner og sover skikkelig godt like før vekkeklokka begynner å synge "Man in the mirror", for å gi meg en mjuk start på dagen.

Tittelen på innlegget mitt er tittelen på en Melissa Horn-låt. Hun spiller på Samfundet i dag, og jeg fikk akkurat ikke kjøpt billetter. Veldig irriterende. Fint for meg at jeg er veldig flink til å kose meg med albummene hennes på egenhånd. Tekstene hennes er helt fantastiske. Tror ikke jeg har funnet en eneste låt jeg ikke kjenner meg igjen i.

"Långa nätter
där ute finns en värld av långa nätter
och jag sitter vid fönstret i mitt rum
och blickar ut över stadens alla ljus"

Peace out!

Et lite høsteventyr...

Jeg har hatt besøk av Nina. Hurra, hurra, hurra!

Det har vært mye å gjøre og mye å tenke på de siste ukene, så det å få besøk av min kjære Nina gjorde veldig godt. Det var som ha en liten høstferie, hvor man kan koble helt av fra hverdagen.

Vi har gått rundt i byen og sett i de aller fleste butikkene, og spist god lunsj på jordbærpikene. Vi er av den type jenter som syns det er veldig koselig å bare gå å kikke i butikker uten nødvendigvis å kjøpe noe. Mange syns dette er meningsløst, men jeg liker det. Det er jo lov å drømme seg litt bort i alt det fine de har på Kremmerhuset, og man sparer penger. Jeg liker at det er noe jeg deler med Nina.

Vi har kost oss med god mat foran TV'n. Vi har sittet inne i regnet og sett begge "Sex and the city" filmene, og drukket flere liter te.
Gud er så kul at vi nesten ikke har blitt bløte heller, til tross for det stygge været. Han passet på at vi var inne idet han sendte de værste regnskurene.

På søndag kveld dro vi på kveldsmesse/ studentgudstjeneste i Nidarosdomen.
Tenk at jeg har bodd i Trondheim i over et år, og dette var aller første gang jeg var inne i domen. Jeg har alltid hatt lyst til å se innsiden av den kirka, og det var helt utrolig nydelig. Det at det vi fikk vært med på kveldsmesse i tillegg var utrolig fint. Det var en skikkelig god og rolig atmosfære når vi kom inn i kirkerommet. Jeg er veldig glad for at jeg fikk dele den opplevelsen med akkurat Nina, og vi ble begge litt rørt av hele stemningen som møtte oss der inne.

Vi var ikke kjent med noen av sangene som ble sunget. Ikke en gang trosbekjennelsen var den samme som vi er vant til, men det var innmari godt å bare sitte der å være en del av det. De få gangene jeg er i kirka ellers, har jeg som regel vært med på planleggingen og har masse ansvar underveis. Dette gjelder nok Nina også.
Det var både lystenning og nattverd, akkurat det jeg trengte. Ordentlig påfyll. Kanskje jeg våger meg dit alene neste gang.

Vi gikk en tur langs elva også. Det er ganske fint der om høsten.
Jeg er så glad i Bakklandet, så jeg tok selvfølgelig med meg Nina dit på kafèbesøk. Det er forresten en av de tingene jeg elsker med høsten; å kunne kose seg inne med en varm kopp te eller kakao mens det både regner og blåser utendørs.

Selv om vi begge er glade i å gå å kikke i butikker, ble det litt shopping også. I alle fall på meg. Jeg kjøpte meg faktisk sko, av alle ting jeg egentlig ikke trenger, men bare vil ha. Jaja, jeg er ikke jente for ingenting heller.



Helga gikk utrolig fort, men det var som et lite høsteventyr. Fylt av kos, latter og mye fjås. - Som det alltid er når jeg er med Nina.

Nå sitter jeg og hører på det nye albumet til Melissa Horn og drikker vennskapste, mens jeg tenker over hvor heldig jeg er som har så mange bra mennesker i livet mitt. Deriblandt du, Nina gee!

Peace out!

Det føles så bra!

I går leverte jeg inn semesteroppgaven min i religionsvitenskap. Juhu!
Jeg er jo kjent for å vær et skippertak-menneske, og det slår aldri feil. Det finnes ikke en eneste gang hvor jeg ikke har vært frustrert over meg sjøl for at jeg begynner å skrive for sent. Men jeg ble ferdig denne gangen også, og slipper å tenke mer på det på en stund.

Når det gjelder lavkarbo, går det faktisk også ganske bra. Det er ikke så vanskelig som jeg først trodde. Det ligger så mye bra oppskrifter på nett, og når du først har satt deg inn i hva som er bra og ikke bra, er det egentlig ingen sak. Man kan jo til og med lage deilige kaker og konfekt som er lavkarbo! Jeg gleder meg allerede til jul! Jeg har tatt av meg noen kilo også, og det føles bra.

Lavkarbobølgen har jammen tatt av. Det snakkes jo om det over alt om dagen. Først er det superbra, så begynner nesten alle med det, også er det plutselig både usunt og farlig. Jeg har ikke satt meg veldig inn i det som har blitt sagt om hvorfor det ikke skal være bra, men jeg tenker at om det er pga. "alt fettet" som alle snakker om, så trenger det jo ikke være sånn. Det er i alle fall ikke sånn for min del. Jeg spiser ikke bare fett selv om jeg går på lavkarbo. Dessuten er det vel heller en moderat lavkarbo"diett" jeg går på. Jeg har i all hovedsak bare kuttet ut poteter, ris, pasta og brød. Også er jeg litt mer obs på karboinnholdet i ulike matvarer jeg kjøper.

Appropos det å kjøpe matvarer; jeg var på en helsekostbutikk her om dagen. Og der fant jeg en ferdig blanding til lavkarbobrød! Møllerens har også en blanding dem kaller lavkarbobrød, men der er karboinnholdet nesten 5 ganger mer enn det her.
Brød er kanskje noe av det jeg har savna mest. Selv om jeg har bakt flere ulike ting som erstatning, er det noe spesielt med ordentlig brød som jeg savner. Dermed tok jeg sjansen på den ferdige blandinga fra Funksjonell mat, hvor man kun skal tilsette vann.

I eska var det med en liten form også.
Og jeg er enig med dama i butikken; enklere enn det her blir det faktisk ikke.

Prisen derimot, 49 kr for et lite brød, er jeg heller skeptisk til. Resultatet ble veldig bra, og jeg syns det smaker mere brød av det her enn det jeg pleier å bake selv. Dessuten metter det veldig, og jeg har det en god stund selv om det ikke er så stort.

Kun 2,5 gram karbo per 100 gram, og ca 1 gram per skive. Dette blir nok ikke mitt daglige brød (ba-bam-ptsjj), men jeg tar meg kanskje råd til å kjøpe det en gang i blant.

Ellers; jeg skal omsider få kommet ordentlig i gang med treninga, som forhåpentligvis gir meg mer overskudd. Jeg kan ikke skryte av at det er det jeg har hatt mest av i det siste.

I morra kommer min kjære Nina på helgebesøk! Som vanlig har vi ingen problemer med å plukke opp tråden akkurat der vi slapp den, så det blir nok en helg fylt av latter og internhumor. Jeg gleder meg! Det ser forøvrig ut til at oktober blir en bra måned. Etter en periode hvor jeg ikke helt har vært meg selv, har jeg mange ting på agendaen igjen. Og det følses så bra!


Peace out!

Livets små gleder

Det er rart. Det har vært en lang dag. Den starta faktisk så tidlig som kl 06.30 i dag tidlig. Jeg stod opp, satt på radioen, satt på kaffen. Ordna meg klar til en ny tirsdag. Spiste frokosten i vinduskarmen og bare speida ut vidnuet og så på alle de som hasta i vei, klar for sin nye tirsdag. En veldig rolig og god start på dagen.

Var på forelesning som vanlig. Leste litt. Tok bussen hjem, og bakte noe lavkarbogreier. Spiste nydelig mat. Jeg så til og med håndballkamp på TV, som for meg er en av livets større gleder.
Håndtaket på ytterdøra mi er løst, og faller av i ny og ne. Og mens jeg så TV senere på kvelden, raste hele hylla mi ned. Et digert brak. Glass i tusen knas og saker strødd utover hele gulvet. Med andre ord, en dag fylt av mye forskjellig. Både gleder og "sorger".

Likevel var det tekoppen min som ga meg mest glede i dag. Det fikk meg til å tenke at det ikke er de store tinga som er de viktigste bestandig. Det å sitte i sofaen med et pledd og en stor kopp te var det som gjorde meg tilfreds i dag. Jeg ble fylt av en veldig behagelig ro, etter å ha vært helt på gråten av måtte rydde opp etter hylla... Jeg satt jo egentlig å ventet på en eller annen supermann som skulle redde meg fra min plutselige elendighet.
Det er deilig at jeg har evnen til å kunne glede meg så stort av noe så lite.

 Peace out!

Min egen verden

Jeg har vært litt i min egen verden i det siste, føler jeg. Om du hadde spurt de nærmeste vennene mine, ville dem nok sagt at jeg er en veldig sosial og utadvent person. Det er ikke sånn jeg har følt meg. Kanskje jeg bare er veldig sliten. Det har jo stort sett gått i ett sida eksamen i vår.
Jeg har ikke hatt noe spesielt lyst til å møte mennesker. Det har gått litt opp og ned, som en slags berg- og dalbane, men jeg har som oftest landa på det at jeg ikke vil være sosial på noen som helst måte. I det ene øyeblikket sang jeg og hoppet rundt som et lite barn, og hadde lyst til å gjøre alt på en gang. I det neste orket jeg ikke tanken på å gå ut døra. Tiltak. Jeg drøyde i evigheter bare med å gå til butikken. Ulikt meg.

Det har heldigvis blitt bedre, men det kan jo også hende at jeg er på toppen av berg- og dalbana og bare venter med å rase ned i en rykende fart! Let's hope not.
For jeg har det egentlig ganske bra. Det er ikke mye jeg kan sette fingern på. Skola er skikkelig bra nå som jeg har valgt alle emnene mine sjøl. Innføring i kristedommen er skikkelig interessant! Jeg har alltid hatt lyst til å lære litt mer enn det jeg kan fra før. Trur aldri jeg har vært så ivrig på forelesning noen gang. Og jeg hadde skikkelig problemer med å droppe en av forelesningene når jeg var sjuk. Pedagogikkfaget jeg har handler om den moderne barndom, og det er også veldig interessant. Psykologifaget er spennende det også, men det krever at man leser og forstår en del mer enn de andre faga. Og sida jeg har levd i den lille verdenen min i det siste, henger jeg litt etter med lesinga.
I tillegg til spennende forelesninger har jeg masse bra venner rundt meg i byen. Jeg har vært en del hjemme hos mamma og pappa i det siste også, der har jeg følt meg veldig trygg. Og kjærligheten... Tja, hva skal jeg si? Tror kanskje ikke jeg sier noe om det. Men jeg har det jo egentig ganske bra.

Kanskje jeg bare tenker for mye. Kanskje det skyldes høsten som kommer snikende på. Kanskje jeg bare trenger å være litt usosial. Jeg var jo nesten litt for sosial i fjor. Kanskje jeg ikke skal bekymre meg så mye over berg- og dalbane greiene? Det går vel over når jeg er klar.

I helga skal jeg faktisk våge meg på ost, kjeks og vinkveld med noen søte jenter fra faddergruppa. Det får være en god start.

"Sometimes we think we can solve it all.
And when we try we make our own call.
But when we fall it reminds us all
that we should
yes we should
follow YOU!"

Peace out!

Lavkarbo

Da er hverdagen tilbake for fullt, og sommerens dårlige matvaner ska legges på hylla. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det ble et par karbohydrater for mye i sommer, spesielt under USAturen. Men jeg syns det ska vær lov å kose seg og leve livet mens man kan. Det må være lov å skeie ut en gang i blant. Det viktigste er jo å finne en livsstil man trives med, for man skal jo kunne klare å leve med det.
I helga har jeg vært hjemme, hos mamma og pappa. Det var egentlig litt godt å koble av fra alt stresset rundt skolestart. I tillegg har jeg klart å bli skikkelig forkjøla, men det skjer jo alltid når kroppen min får litt avslapping etter en stressende periode.
Jeg fikk lest litt, slappa av masse, og bakt både lavkarbobrød og lavkarbo knekkebrød. Man kommer ganske langt ved å bytte ut vanlig brød med dette, spesielt hvis man bruker det både til frokost og lunsj. Det er også superenkelt å lage! Derfor tenkte jeg å dele oppskriftene med dere.

Lavkarbobrød - 2 stk.
8 egg
1 boks creme fraiche
3 ss solsikkeolje
120 g kruskakli
80 g linfrø
100 g sesamfrø
100 g solsikkekjerner
2 ts bakepulver

Visp egg, creme fraiche og olje sammen i en bakebolle.
Bland alt det tørre sammen, og hell det over i bollen. Rør godt. Vent med bakepulveret helt til slutt.
Fordel røra i to medium store brødformer. Røra blir veldig løs, så her må man bare fordele. Jeg anbefaler egentlig å bruke bakepapir i bunn, for min erfaring er at brøda er veldig vanskelig å få ut av forma uansett hvor mye jeg smører dem.
Stek på nederste rille, på 180 grader i ca 55 minutter.

Mange mener at dissa brøda ikke smaker så mye, men jeg syns dem funker fett med litt godt pålegg på :) Man blir skikkelig god og mett av to skiver, sjøl om skivene ikke blir så store. Bor du alene kan det vær lurt å dele brøda i to og fryse dem ned. Det pleier jeg å gjøre, så rekker jeg å spise dem opp før dem blir dårlige.


Lavkarbo knekkebrød - ca 24 stk.
2 dl solsikkekjerner
1,5 dl linfrø
1 dl sesamfrø
0,5 dl gresskarkjerner
2,5 dl kruskakli
2 ss fiberhusk (fås kjøpt på ICA eller sunkost/helsekost)
1 ts salt
5 dl vann

Detta her er superenkelt!

Du måler opp riktig mengde ingredienser og blander alt sammen før du tilsetter 5 dl vann.
Rør godt å la røra stå i kanskje 5 minutter, sånn at den blir litt tjukkere.

Blir den for tjukk tilsetter du bare litt mer vann.

Fordel røra utover to stekebrett, med bakepapir i bunn. Jeg vet det er vanskelig, men trikset er å få røra så jevn som mulig sånn at det blir jevnt stekt. Slikkepott er en fin ting her.

Stek ett og ett brett, på  160 grader. Etter 10 minutter tar du ut brettet og ruter opp passelige store ruter. Til meg blir det ca 12 på hvert brett, men det er opp til deg hvor store knekkebrød du vil ha.

Når dette er gjort setter du brettet tilbake i ovnen igjen, og lar det stå i ca 50 minutter. Da skal knekkebrøda være sprø og fine, men hold et lite øye med dem for det kommer jo an på hvor tjukt/tynt lag du har lagt.

Om du fordeler røra litt ujevnt, kan det hende at noen deler ikke blir helt sprø (det skjer iallefall meg noen ganger). Da setter jeg bare ned temperaturen på komfyren til ca 50 grader, og legger de mjuke knekkebrøda på ei rist og lar de ligge i ovnen til dem har blitt sprø. På den måten blir dem ikke brent.

Husk å ikke oppbevar knekkebrøda i poser, dem holder seg best i en kakeboks eller noe lignende. Og dem er så gode at det ikke er noe fare for at du ikke får spist dem opp før dem blir dårlige!

Enjoy!

Jeg var så flink rundt eksamen i vår, og gikk faktisk ned noen kilo. Sykt deilig følelse når Lee-buksa jeg ikke fikk igjen knappen på plutselig passa helt perfekt! Det er verdt å gi lavkarbo en sjanse, og det finnes mange gode oppskrifter på alt fra frokost til middag til desserter! Man ska slippe å sulte :)

Jeg drev liksom både med lavkarbo og rikshospital-dietten i vår, så jeg er litt usikker på hva det var som ga utslag og fikk buksa mi til å passe igjen. Men jeg har iallefall tenkt å gi lavkarbo, i kombinasjon med trening, en sjanse frem til jul. Gir det resultater er jo det bare helt strålende! Jeg vet det har hjulpet mange, det gjelder bare å finne motivasjonen.

Peace out!