Finvær, flytting og loppis

Gårsdagen var en fantastisk fin dag. Vi våknet opp til strålende sol, og visste at dette var dagen vi endelig skulle få nøklene til den nye leiligheta vår!

Som dere så på bildet i forrige innlegg, er vi ikke akkurat sent ute med pakkinga. Det var deilig å få tatt med seg alle pappeskene bort herfra. Vi har allerede begynt å innrede litt, og det er så koselig! Og så stor plass! Soverommet er stort og lyst, man kan faktisk være opptil flere kokker på kjøkkenet, og stua er stor nok til både TV-stue og "spisestue". Det vil også si at vi endelig kan ha gjester uten at de skal måtte sitte i senga.

Uten helt å ha vendt oss til tanken om at vi faktisk kan flytte inn i leiligheta nå, bar det av sted for å plukke opp min søte venninne Julie på vei til neste post; loppemarked på Sverresborg ungdomsskole. Vi visste ikke helt hva vi skulle forvente, det eneste jeg og Per Magnus-en håpa på var å finne noen billige stoler til spisebordet. Og vi fant, vi fant! 

Ikke bare stoler, men mange andre ting også. Det er det som er skummelt med å dra på loppemarked, man ender fort opp med alt mulig "skrot" man egentlig ikke har så mye bruk for. Det er jo så billig!

Julie var flink, og begrensa seg til kun noen småting og en CD-hylle til kjæresten sin. Vi derimot, fylte altså opp varerommet på bilen med stoler, et helt nydelig servise og flere småting vi helt sikkert kunne klart oss uten. - Men det var ordentlig vårstemning, strålende sol og godt selskap, så noen hundrelapper fra eller til spiller vel ingen rolle? Vi har jo bruk for det. Stolene kommer til å bli kjempefine til bordet, bare vi får trukket om setene.

Vi fikk gjort en haug av ting i går. Vi var til og med en tur på Ikea. Ah, jeg har alltid gått på Ikea og sett på alle parene som går der nyforelska og handler, og tenkt; "Jeg gleder meg til jeg kan gå der sammen med min kjære og handle hva enn det måtte være til vår leilighet". Vel, det fikk jeg altså gjort i går. Check!

Ser ut som det blir nok en solfylt dag i dag, og vi skal snart tilbake til leiligheta. Det blir så bra når vi får flytta inn.

 

Og med dette nydelige porselenserviset fra Tyskland, gleder vi oss masse til å ha kaffebesøk etterhvert. Håper du kommer!





Ha en god søndag!

Peace out!

Den første vårdagen

I dag våkna jeg av en stressa kjæreste som hadde forsovet seg en hel time til jobb. Som det dovendyret jeg er, ville jeg vanligvis bare snudd meg og sovet videre, men i dag følte jeg for å stå opp mens det enda var morgen.

Mens jeg sitter og drikker morgenkaffen, kommer jeg til å tenke på at i dag er det den første vårdagen, 1. mars! Jo, det er det! Jeg nekter å være et vinterbarn. Jeg er et vårbarn, og sånn er det med den saken. Dessuten er snøen nesten borte, regnet har forhåpentligvis gitt seg for en stund, og jeg skimter sola i det fjerne her jeg sitter og titter ut vinduet.

Akkurat nå er det å titte ut vinduet den eneste måten jeg kan hvile øynene på, for ser jeg meg rundt her inne blir jeg bare stressa. Det ser virkelig ikke ut her.

For de som ikke allerede har fått det med seg, så er vi på flyttefot. Og dette er altså synet vi våkner til, evt. eskene vi sparker borti hver morgen når vi skal ut av senga...
- Men det varer ikke lenge. På lørdag får vi nøklene, og da begynner endelig moroa! Det har vært så mye stress i det siste, nå gleder vi oss veldig til å komme oss til rette i en større leilighet med soverom og oppvaskmaskin!

Det er utrolig hvor mye ting og tang jeg har (jeg sier jeg, for mannen i huset har egentlig bare klær), men heldigvis finnes det snille foreldre som gledelig hjelper oss med å komme på plass i vårt nye hjem.

Siden sist har jeg hatt en liten "vinterferie". Den har bare flydd av sted, men heldigvis fikk jeg litt tid sammen med mamma og pappa. Plutselig var det winter wonderland utendørs, og familien Lilleberre benyttet sjansen til å skape en liten hvit venn. Og jammen ble han fin!

Desverre fikk ikke vår kjære Frosty særlig lang levetid. En vårdag med sol og plussgrader kan fort bli for mye for slike hvite venner...

Ha en strålende 1.mars, folkens! Håper våren viser seg akkurat der du er i dag.
Jeg skal iallefall nyte sola.

Peace out!

Smile, it's friday!

Plutselig var det fredag igjen. Uka flyr av sted, uansett hva jeg fyller den opp med. Jeg får aldri gjort alt jeg sier at jeg skal gjøre. Likevel er det alltid en deilig følelse på fredagene. Det er noe med stemninga som gir meg en annerledes følelse enn det jeg får andre dager. Akkurat som om jeg svever rundt ellers, men lander og treffer bakken igjen på fredagene.

Er du stressa eller sliten i dag? Har det vært en lang uke? Da foreslår jeg at du stopper opp og tar deg tid til et smil. Det er jo tross alt fredag.

Jeg vet at jeg har flere grunner til å smile, iallefall.

Ta vare på hverandre i helga, folkens!

- Peace out!

Snap back to reality

Godt nytt år, godtfolk!
Nå har det jammen blitt en lang bloggpause, men det betyr ikke at jeg ikke lenger har noe på hjertet. Jeg har faktisk en liten liste over ting jeg har lyst til å skrive om fremover, greia er bare at tida ikke alltid er på min side. Det er derfor det har blitt en så lang stille-stund her. Jeg har vært så opptatt med eksamen, jul og kos at jeg ikke har fått tid til å være på nett i det hele tatt! Etter at skola begynte på igjen har tida gått med til alle slags nye aktiviteter jeg skal bryne meg på, samt mennesker jeg skal henge mer med. - Og når sant skal sies, syns jeg egentlig det er litt godt med en liten pause fra blogging, e-post og facebook i blant.

Det er så godt å endelig være "meg sjøl" igjen. Etter den perioden jeg hadde før jul, hvor jeg bare ville være alene og nesten ikke kom meg ut av huset, møter jeg det nye året med et smil. Jeg har begynt å danse moderne på Let's Dance her i Trondheim, noe jeg egentlig aldri trudde at jeg kom til å gjør. - Men når jeg ble spurt av ei venninne om jeg kunne tenke meg å være med, bare kasta jeg meg ut i det. Og det er litt det jeg driver med om dagen; kaster meg ut i ting, istedet for å tenke for lenge på det. For jeg har erfart at når jeg tenker for mye på det, blir det sjeldent noe av.

Jeg er så heldig å være velsigna med så mange bra mennesker i livet mitt, som heldigvis ikke har forsvunnet sjøl om jeg har holdt meg mest for meg sjøl i det siste. Og selv om noen av dem bor langt unna, betyr det ikke at vi har det mindre gøy når vi først møtes. - For i helga var jeg hos min kjære venn Marte, i Brumunddal. Det er veldig tilfeldig, men 3 av mine aller beste venninner er faktisk fra Brumunddal. Kan virke som jeg har en svakhet for dere brumunddøler (nest etter trøndergutter da ;)) !

Vi har det så gøy når vi er sammen, og man skulle ikke tru at vi er to jenter på over 20 år - for det blir ganske mye fjås! Men det er det jeg liker best. Med Marte kan jeg gjøre akkurat det som faller meg inn der og da, uten at hun lurer på hvorfor jeg gjør det. Som oftest slenger hun seg bare med på galskapen, om det ikke er hun som starter den da.

Det er nesten et år sida jeg så Marte sist, og en helg er ikke mye tid, men vi fikk gjort ganske mye likevel. Alt fra shopping i Brummunddal, til kosekvelder med god mat og film, sangstund med gitaren, harrytur til Sverige, og gåtur i frisk vinterluft. Og selvfølgelig en god del jentesnakk, eller kanskje mer guttesnakk?

Uansett, det var godt med litt Martetid igjen. Og jeg fikk kommet meg ut av trøndelag for første gang på en god stund.

Friends

 are those rare people
who ask how you are,
and then wait to
hear the answer.
- ed cunningham

- Peace out!

Dagen før (den første) dagen

Tredje søndag i advent, og i morra braker det løs med eksamen. Som vanlig kommer det alltid brått på. Kan vel ikke skylde på noen andre enn meg sjøl for at jeg føler det sånn. Det føles så lenge sida sist jeg hadde eksamen, det er jo faktisk et halvt år sida, men likevel er jeg liksom ikke så veldig nervøs. - Og det gjør meg nesten litt nervøs! Jeg trur jeg har sånn noenlunde oversikt over stoffet, og jeg syns det er interessant. Samtidig er det jo litt koselig med eksamen også; du sitter der med pulten overfylt av ark, penner og noe ekstra godt i matboksen, for å spise deg gjennom over halvparten av tida (det siste der kan hende bare gjelder meg, da). Også er det jo et veldig sikkert tegn på at det snart er ferie!

Apropos noe godt i matboksen. Jeg har ikke bare lest over notater og lagd meg tankekart i dag. Jeg har også lagd knekkebrød. Lavkarbo-knekkebrødan har blitt forbruksvare det siste halvåret. Det er så enkelt, og så godt. Oppskrifta finner her, om du også har lyst til å prøve.

Jeg merker at jeg bare har lyst til å høre på julemusikk og bake masse! I år får jeg ikke juleferie før den 20. desember, og det er skikkelig deprimerende. Jeg er så klar for jula nå! Klart, jeg får lengre tid til å lese på den siste eksamen, og det trengs.

I kveld skal jeg se håndballkamp, Norge mot Nederland. Også skal jeg ta et siste overblikk over notatene mine. Heia Norge og break a leg til meg i morra!

Peace out!

Utadvent advent

Det er andre søndag i advent allerede, og det andre lyset i lysestaken er tent. Jeg vet jeg skriver det i nesten hvert eneste innlegg, men jeg får ikke sagt det nok; tida flyr!
Det har vært noen fine dager sida sist jeg skrev. Jeg har kost meg med Per Magnus-en mens han har vært hjemme på perm, og jeg har gjort koselige adventsting.

Jeg har selvfølgelig hengt opp julestjerna i vinduet, satt frem adventsstaken, og de fire lilla lysene er på plass på bordet. Jeg har drøkke julebrus, sett julekalender på TV, hørt på det beste jeg vet innen julemusikk, skrevet julekort, kjøpt noen julegaver, fått noen julegaver. I år som i fjor, var jeg så heldig å få pakkekalender av mamman min! Jeg kommer aldri til å bli for gammel til det. Det er så innmari koselig å åpne en ny, liten pakke hver eneste dag. Jeg har hengt den opp ved senga, slik at jeg kan starte dagen med å åpne en luke. På den måten motiveres jeg til å stå opp tidligere også.

Jeg må nesten nevne lavkarboen min igjen. Det er så innmari deilig, for no er jeg skikkelig inne i det. Jeg sliter ikke lenger med å finne ut hva jeg kan spise, og dermed føler jeg ikke at det er noe pes eller at jeg gjør noen spesiell innsats i det hele tatt, - men likevel går jeg ned i vekt! Hurra!
Siden det er advent, og snart jul, har jeg prøvd ut litt lavkarbo-snop. Jeg har lagd både karameller og bounty-barer i lavkarbostil. Det er digg med litt snop i eksamens- og adventstida, uten å få dårlig samvittighet.

Oppskriften på karamellene er veldig enkel:
2 ss meierismør
3 dl kremfløte
1 dl sukrin
20 dråper vanilje-essens

Du smelter først smøret, og tilsetter fløte og sukrin. La det koke opp under konstant omrøring, til røra blir tjukk og får karamell-farge. Det tar tid, men er absolutt verdt det! Tilslutt tilsetter du vanilje-essensen, før du heller røra over på et smurt bakepapir og lar det avkjøle.

Det blir ikke sånne harde, smørbukk-karameller. De blir ganske smuldrete, og ligner kanskje mer på fudge, men jeg elsker dem :)

Bounty-barene ble også veldig gode. Jeg må innrømme at jeg liker den ekte ikke-lavkarbo bountyen litt bedre, men det kan være fordi mine stod litt for lenge i kjøleskapet før jeg dyppet dem i sjokolade. De ble litt tørrere enn orginalen, men jeg kommer absolutt til å lage flere i jula. Heller lavkarbo-bounty enn ikke noe bounty i det hele tatt.

Oppskrifta finner du her, den er henta fra bloggen til fotballfrue.







Midt oppi all den gode stemninga som har vært, har jeg nesten glemt at jeg har eksamen. Uka som kommer blir jeg nok boende på dragvoll eller biblioteket. Det går så fort! En uke med lesing, så eksamen, så enda en ny uke med lesing, og en eksamen til. Så er det juleferie, med knappe fire dager forberedelse før jula er her for fullt. Litt julekos med familien, og forhåpentligvis mange, fine julegaver, og vips! - så er Per Magnus-en hjemme igjen også.

"Hvis du smiler når ingen andre er til stede, da mener du det virkelig."
- Andrew A. Rooney


Peace out!